Portrettintervju med Lotte-Cathrine

Heisann kjære seere. Det har seg slik at seertallene har vært temmelig lave i det siste, så jeg blir nok nødt til å gjøre som enhver seriøs nyhetsredaksjon: Ta opp underholdende saker som egentlig er forbeholdt reality-serier og diskusjonene man har med gamle damer på bussen.

Om jeg har forstått media rett, så er dere uansett for dumme til å bry dere om noe annet enn været, kjendiser og ekspertenes slanketips, så hvorfor ikke? Så lenge annonsørene er fornøyde og jeg får beholde jobben min, så er vel alt lov?

I dag skal jeg gi ordet til min kjære venninne Lotte-Cathrine. Hun vokste opp i slummen i Mumbai, hvor hun var kjent som en dyktig underholdningsartist, og med det så mener jeg en neddopet sirkusdanser som lå i et bur, mens tilskuerne lo og kastet hestemøkk på henne.

Hun flyttet til Norge for tre år siden, og siden den gang har hun byttet identitet og lært seg norsk. I disse dager reiser hun rundt i Norge for å dele historien sin med alle og enhver. Istedet for å motta hestemøkk fra tilskuerne, mottar hun invitasjoner fra TV-Norges dokumentaravdeling.

Livet hennes er så mye bedre nå som hun kan latterliggjøres av tilskuere i rene intervjulokaler, fremfor i det skitne buret i Mumbai. I hvertfall: Da overlater jeg pc-en til deg Lotte. Skriv i vei, men husk at det ikke blir noen solskinnshistorier i dag.

Lotte: Hvorfor det? Jeg har jo fått meg en leilighet med balkong og kort avstand til byen?

Kjenner du ikke til timeplanen eller, din jævla underdog? Akkurat nå så går du gjennom perioden med rusproblemer og dysfunksjonelle forhold!

Lotte: Ah! Selvfølgelig. My bad. *kremt* Herreguuuuuuuud som jeg kan merke heroinabstinensene og smerten over å ha en kjæreste som ikke ser meg for den jeg er!

Sånn skal det låte. Da snakkes vi på kjøkkenet når du er ferdig. Ha det bra.

Lotte: Ha det…

*Jarle lukker døren*

Lotte: …din lubne, selvgode salonganarkist.

*Lotte retter seg mot skjermen*

Lotte: Heisann bloggen. Jeg heter egentlig Abani-Nikhita Badesha, men Lotte-Cathrine passet visst bedre ifølge sosialarbeideren på Nav, tihi. Skal jeg være helt ærlig så kommer jeg uforberedt til intervjuet, så jeg vet ikke hva jeg skal snakke om.

Jeg har allerede snakket om tiden som barneprostituert med Her og Nå, og Dagbladet har fått høre nok om min affære med akrobaten på sirkuset i New Dehli, så hva med en aldri så liten fortelling om hvor late og superpriviligerte nordmenn er?

Da jeg bodde i Mumbai jobbet jeg seksten timer dagen, og jeg var vant til å gi bort all lønnen min til familien. Dette gjorde jeg selvfølgelig fordi jeg hadde en positiv innstilling og fordi jeg valgte det, og jeg valgte også å flytte til Norge. Jeg kunne nå uansett reise tilbake til India, hvor det var nok velstand og arbeid, dersom det ikke funket.

Slik var det ikke i Norge. I Norge valgte folk å jobbe lite, de tok seg fri hele tiden og de sutret over alt mulig. Så der har du det: Meg-generasjonen må bare lære seg å gjøre det beste ut av situasjonen. Hvis du vil få det bedre er det kun selvdisiplin og optimisme som skal til.

*Lotte kaster glitter opp i luften*

Hvis fortellingen skal få sin effekt bør du utelukke økonomiske, kulturelle og politiske forhold, og se for deg at dagens samfunn ikke har forandret seg de siste tiårene. Det er mye kjekkere å komme frem til at alt handler om innstillingen, for da slipper man å stille andre til ansvar, og man gir selvhjelpsindustrien den støtten de fortjener. Tihi.

*Jarle åpner døren*

Skynd deg da, Lotte-Cathrine. Tv-kokken venter i gangen!

Lotte: Det går fint. Jeg er uansett ferdig.

Så bra. Her er et gavekort og en sjekk på 25.000 kroner.

*Jarle gir gavene til Lotte*

Lotte: Oi! Tusen takk 🙂

*Jarle sprayer Jiff i øynene på Lotte*

Lotte: Au! Hva i helvete?!

Ditt stakkarslige kvinnemenneske. Du har vært gjennom så mye!

Lotte: Satan som det svir. Au, au, au, au.

*Jarle tar et bilde av Lotte med et polaroid-kamera*

Lotte: Du kunne ha sagt ifra hvis du trengte et bilde til artikkelen. Auch. Du vet jo at jeg kan gråte på kommando.

Jammen du bruker så lang tid… og nå bør du komme deg hjem! Kokken begynner å bli utålmodig.

Lotte: Du kan da følge meg ut i det minste. Jeg ser ikke noe som helst.

Greit. (Til kokken) Kan ikke du bare starte showet mens jeg følger henne ut?

*Kokken går inn*

Gode greier. Vi snakkes!

*Lotte og Jarle går ut*


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s