04-06-14

Han sitter i bunkeren hver eneste dag og gjemmer seg for livet. Verdenen der ute er full av vold og ondskapsfulle parasitter sier han til seg selv til tross for at han innerst inne vet at det finnes mye annet der ute.

Gjennom hullet i taket ser han bare gråe skyer og kondensen til jagerflyene, men ikke soloppgangen og folkefestene. Ikke vet han om bunkeren er et fengsel eller det som beskytter han mot sorg, lengsel og usikkerhet.

Han har alltid sett på seg selv som en ensom ulv som ble kastet ut av flokken. Om det var hans feil eller de andres kan være det samme. Isolsajonen er hans dop og egoet er hans fengsel.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s