15-06-14

Jostein åpnet øynene. Lyden av gressklipperen til naboen hadde vekket han. Han hadde grått slim i øynene som gjorde at alt han så var uklart og tåkete. Slimklumpen hadde besøkt ham i natt, og gjort det den pleide å gjøre; krype inn i neseboret, kravle opp til hjernen og klemme den så hardt at Jostein ble slapp og apatisk.

Han lå i sengen og stirret på veggen som en parasittisk igle. Det var sånn han følte det i hvert fall. Det lille krapylet av en slimklump hadde plaget ham i flere måneder nå, og besøkt og han jevnt og trutt.

Det hadde vokst og vokst siden det første besøket. Dagen etter Lottes begravelse hadde det bare vært èn liten klatt som ga han migrene og ett par søvnløse netter. I natt hadde den virkelig gjort skade for seg, men Jostein nektet å fortelle det til noen.

For det første så var det ingen som ville tro på ham. «Det er bare noe du sier for å unnskylde at du droppet studiene» kom mamma og pappa til å si. Lars, Josteins bror, kom sikkert til å gi ham ett rabattkort til treningssenteret han jobbet på, og gi han en lang regle om de positive virkningene trening hadde samtidig som han flettet inn skrytefortellinger om hvor ofte han trente og hvor mye han løftet i benkpress.

For det andre så var Jostein i tvil om det var sant. Joda, han kunne merke slimklumpens nærvær hver eneste dag, men han hadde strengt tatt aldri sett den. Kanskje det var han det var noe galt med?

Det var nettopp det som var problemet med klumpen: Det var ikke noe å ta tak i. Han kunne ikke se den eller høre den, så han satt alltid igjen med en følelse av at noe var galt uten at han helt kunne sette ord på hva det var.

Deretter begynte han å gruble over alt det dumme han hadde gjort i livet, og hvilke konsekvenser det hadde fått for hans nåværende situasjon. Alt han satt igjen med var apati og grubling, og var han såpass heldig at han klarte å komme seg ut så ble han sint og skuffet over all skaden slimklumpen hadde gjort.

Jostein hadde ikke kontaktet vennene i kollokviegruppen på flere måneder. Det eneste de så var en blek og gretten tjuetoåring som røyket for mye og så for mye på Netflix, ikke slimrestene klumpen hadde etterlatt.

Jostein trakk dynen over hodet og håpte på at klumpen ikke ville besøke ham i kveld.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s