Luft og kjærlighet

Hennes øyne er som grønne smaragder som er pakket inn i sølvfolie og gjemt inne i familiesafen. Hennes lepper er som to nyfødte otere som er bundet sammen med ducktape. Jeg elsker henne like mye som en amatørskribent elsker dårlige metaforer og langvarige opphold på kafeer, hvor mesteparten av tiden går til å tegne strekmenn i notatboken.

Åh, Laila Steinhild, vis meg dine føtter. Ja, ja, ja! Der ja. Dine tær er som tærne til en kvinne som heter Laila Steinhild. Kvinnen som takler fotfetisjen min og min tendens til å skrike inn i øret hennes i søvne.

Ditt smil er som smilet til en komapasient som drømmer om sjokoladepudding. Våre barn er som de barna jeg henter i barnehagen hver dag som heter Truls og Lise. Jeg skal komme til poenget: Ikke forlat meg!

Jeg skjønner ikke hvorfor du misliker tekstene mine eller hvorfor du synes at jeg er overfladisk, men kan du ikke elske meg for mine feil? Akkurat som at jeg elsker det oppgitte blikket du gir meg når jeg drar på min årlige inspirasjonsferd til Honduras.

Lidenskapelig forargelse. En vulkan av følelser. Åh Laila Steinhild, ditt spark i mitt skritt er som en gorilla som prøver å åpne familiesafen med en frossen laks.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s