Til mamma (04-03-14)

Du kom og du gikk, du smilte og lo, men så plutselig var du vekke.

Det skjedde så fort, du tapte din kamp. Det svarte loddet måtte du trekke.

Vi skulle ha reist, vi skulle ha snakket, men nå har skuten forsvunnet for godt.

Nå sitter du der på en annen planet, mens mitt hjemland er kaldt og grått.

En dag blir det bedre, en dag skal jeg le, en dag skal jeg si stopp.

Vår tid var for fin, våre minner er for sterke, så aldri livet om jeg gir opp.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s