Is, politikk og enkeltmennesket – Et møte med Liv Svensen

Med oss i dag har vi lederen for partiet Positiv Glede for Folk Flest (PGFF) Liv Svensen. Det er en fredelig lørdagsmorgen, solen skinner og vi befinner oss på en rolig kafè på Grünerløkka. Svensen venter tålmodig på oss da vi, eller rettere sagt; Containerens eneste journalist, ankommer kafèen.

Foran henne står et glass med god gammeldags norsk melk og en skive brunost. Hun snakker fort og effektivt samtidig som hun smiler med sine nyblekede tenner. Jeg forsøker å ta opp landsmøtet i 2009, hvor Svensen ble valgt til leder og hvor hennes kontroversielle Anti-brun vedtak ble innført. Heldigvis blir jeg stadig avbrutt av Svensens sterke engasjement for enkeltmennesket.

«Politikk er for pyser» sier hun i det jeg skal til å spørre. Innspillet blir etterfulgt av en høylytt latter. Selvironien er til å ta på. «La oss heller snakke om enkeltmennesket. Det er jo tross alt enkeltmennesket vi i PGFF jobber for. Politikken er bare et redskap vi benytter oss av for å realisere enkeltmenneskets drømmer». Hun har ikke en tydelig definisjon på enkeltmennesket, til tross for at hun benytter seg av ordet i hver setning.

«Enkeltmennesket er noen av menneskene i samfunnet vårt, men samtidig ikke alle hvis du skjønner. Folk som Olav Thon, Petter Northaug og Dolly Parton er enkeltmennesker. De har jobbet hardt og trosset Janteloven. Så har vi de som ikke alltid er enkeltmennesker, men stråmenn for sin etniske eller sosioøkonomiske gruppe».

Igjen så har hun ikke et tydelig svar på hvem disse ikke-individene er. «Det kommer helt an på konteksten. En arbeidstaker, for å ta et eksempel, er et individ når det kommer til forbruk. I den sammenhengen bør han eller henne få spise så mye pølser som han eller hun orker. Det er deres individuelle rett. I spørsmål om arbeidsrettigheter og den slags prioriterer vi andre individer. Arbeidsgivere som Ronald McDonald og Petter Stordalen. De bør få gjøre som de ønsker med sin private eiendom. Ikke fordi vi misliker arbeidstakere. Det er bare at arbeidsgivere har en tendens til å være flottere individer når det kommer til økonomi. Alle er individer, men noen er mer individuelle enn andre».

Vi får ikke anledning til å gå nærmere innpå hennes kommentar fordi hun har gått bort til en pensjonist ved nabobordet. Vedkommende klager på prisen på Kaptein Sabeltann-isen han nettopp kjøpte. Svensen lytter ivrig og kommer med innspill i ny og ne. «Den enkelte bør få forbruke så mye som han eller hun ønsker» sier hun. «Vi i PGFF kjemper for at iskrem skal være tilgjengelig 24/7. «Unga ska ha is» som min far pleide å si. Ikke at jeg anser forbrukere som barn». Etter å ha gitt den gamle mannen en kjærlighet på pinne, setter hun seg tilbake ved bordet.

Intervjuet nærmer seg slutten. Hva er ditt syn på innvandring spør jeg rett ut. Hun tenker seg om ett par ganger før hun endelig svarer. «Jeg gjentar: Alle er individer, men noen er mer individuelle enn andre. En innvandrer skal selvfølgelig respekteres, men helst ikke av den norske stat, utenriksdepartementet eller Vesten. De bør realisere sine drømmer der de kommer fra». Jeg tegner et spørsmålstegn i notatblokken og sier farvel til Svensen.

SLUTT


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s