Tomrommet

For noen dager siden så jeg noe som klistret seg til hukommelsen, og som jeg ikke har klart å slutte å tenke på siden. Det var en relativt triviell hendelse, fri for tårer, vold og drama, men likevel så satt den i gang en milevis lang tankerekke.

Det hele begynte med at jeg var ute av huset for første gang på mange tiår. Nedstøvet og forvirret gikk jeg gjennom Karl Johan for å finne et sted hvor jeg kunne tilfredsstille mitt behov for underholdning. Ved Max Burger sto en gateunderholder med en stor folkemengde rundt seg. Check!

Underholderen var en amerikaner viss triks var et resultat av «ten years of practice». Foran seg hadde han tre basketballer. Forestillingen hans var en kombinasjon av balltriks og stand-up. Mens han spinte med ballene så kom han med artige innspill og freidige kommentarer til forbipasserende. I begynnelsen minnet han meg litt om Eddie Murphy, både i retorikken og i utseendet.

Når eg tenker over det så så han litt annerledes ut, og han hadde ikke like kul stemme

De første minuttene så gikk alt på skinner. Publikum humret av kommentarene hans og de ble imponert av de forskjellige balltriksene. Underholderen spedde på med gullkorn i ny og ne. Etterhvert så begynte bildet og rakne.

Det begynte med at publikum ikke lo så mye av noen av kommentarene hans. Han reagerte med å si «Guys. I’m doing some stand-up here. You’re supposed to laugh!». Deretter var han misfornøyd med responsen han fikk forut for sitt siste triks. Igjen så ble han plaget av mangelen på respons. «I know it’s Norway, but can you at least pretend that you’re having a good time?!».

Det endte med at han avsluttet showet fordi han følte at deler av publikum ikke respekterte ham. Det var ikke godt å si om han hadde rett til å være skuffet. På den ene siden så var mange av tilskuerne nokså passive av seg. De responderte ikke på innspill som i verste fall var humre-verdige. På den andre siden så var han til tider innpåsliten og kravstor. Det virket som han forventet å få den samme responsen av trøtte forbipasserende på Karl Johan, som av kvikke tilskuere på en storslått stand up-scene på Broadway.

Grunnen til at denne hendelsen gjorde såpass inntrykk var at den var som en god bok. Den besto av en interessant hovedperson i et kompleks univers, den tok for seg en rekke dilemmaer og den kunne tolkes på hundrevis av måter. Analytikeren i meg gikk amok.

Var dette et godt eksempel på kulturkræsj? Den skandinaviske, tilbakeholdne»Alle er likeverdige»- mentaliteten, hvor høylytt engasjement er kleint, men ikke uakseptabelt, versus amerikansk «Jeg er et unikt snøfnugg»-individualisme?

us-vs-norway-in-gun-deaths-L-FpDEAw-175x130

Var det en mild versjon av tilskuereffekten? (Kort fortalt: Krisesituasjoner hvor tilskuere ikke hjelper fordi de forventer at noen andre kommer til utsetning). Sto publikum der og fortrengte latteren i håp om at noen andre skulle le for dem? Førte dette til at komikeren «døde» av mangel på respons?

bystandereffect

Var jeg vitne til en fattig artist sitt møte med bunnen? Kom denne hendelsen til å bli nevnt i selvbiografien hans når han skulle nevne sitt mest ulykkelige øyeblikk? (Dersom han i det hele tatt blir så kjent at han skriver en selvbiografi?)

failure

«Kapittel 9: Nederlaget – «(…) Det er sommer, men himmelen er grå. Akkurat som sjelen min. Jeg har stått foran et utenlandsk publikum og gitt alt jeg har av energi, til ingen nytte. Jeg føler meg tappet. Forrådt. Nedbrutt. Er ikke mitt talent godt nok for denne gjengen med sofasosialistiske oljesjeiker? spør jeg meg selv«.

Eller var det så enkelt som at fiaskoen skyldtes en kombinasjon av trøtte publikummere og en nevrotisk og innpåsliten vert? Det var mange forskjellige tolkningsalternativer å velge mellom, alle hadde noe for seg. Til slutt landet jeg på noe.

Det var ikke et konkret svar på spørsmålet «Hva var det som skjedde?». Det var mer en symbiose av synsete forklaringer som alle hadde å gjøre med fenomenet respons.

Respons var fellesfaktoren i alle tolkningsalternativene. Den var kilden til konflikt i den tragikomiske fortellingen om mannen som avlyste en forestilling. Det var det bakenforliggende temaet.

Respons.

Det alle har behov for i ny og ne. En eller annen form for respons. Et blikk. Et svar. En tilbakemelding. En bekreftelse på at du eksisterer. At du ikke bare er et støvkorn uten mål og mening.

I likhet med ferskvann er det livsviktig og som ferskvann fremstår det som noe trivielt og overflødig, inntil man går tom for det. For mange er respons som vannet i springen. De har tilgang på det hvor enn de går takket være sine venner og familie, Facebook-profil, smarttelefon, også videre.

For andre er det som en oase i ørkenen. De vandrer rundt tørste og utslitte, uten å ha drukket på flere dager. For dem er en invitasjon til en fest som å finne en vannkilde i Sahara-ørkenen. Skulle de komme over en folkemasse i en fremmed by, kan det være at de går amok.

response2redundancy

Er det noe mange ikke takler så er det tomrom – fravær av respons. Ukjente fenomener som ikke besvarer spørsmålene «hvem, hva, hvor?». Får vi ikke svar på dette så gjør vi alt for å løse problemet. Noen, sånn som gatekomikeren, tyr til å dikte opp forklaringer. Noen tyr til å imøtekomme det ukjente. Noen tyr til å lene seg på sine fordommer.

Å nekte noen tilgang på respons er som å nekte dem vann. Sistnevnte utsagn er ikke ment som noe klissete «vi trenger alle kyss, klapp og klem»-svada. Det er et faktum. Isolasjon er helsefarlig og det brukes som en sosial sanksjon i mange samfunn (Ikke at sistnevnte skal sammenlignes med publikums reaksjon på underholderens forestilling).

download (2)

Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg vil frem til med alt dette. Øh… respons er viktig? Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet? Hvis du stirrer lenge nok inn i avgrunnen, vil avgrunnen stirre tilbake? (Avgrunnen = tomrommet). Noe i den duren.

*pfffffffffftttttttts* Og der var brainfart-en over.

Me preikast.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s