Get your shit together

Det er den fjerde dagen i 2016. Så langt består kloden av 7,25 milliarder mennesker og om ikke så alt for lenge vil den også bestå av èn milliard biler. Dette til tross for alt snakket om at vi skal resirkulere og drikke barkejuice. Om ikke det skulle være nok så stiger antallet hjernedøde ritualer, trender og begreper (1)

Det er med andre ord nok av grunner til å legge seg under dynen for å dø. Spesielt hvis man er litt gretten over at juleferien er over, og man vet at det er et helt år til man kan drukne sorgene i antibiotikainfisert ribbe.

Drit i nyttårsoptimisme, drit i at de kanskje har funnet en kur for ebola. I dag blir det enda et Smil til verden og verden gir deg byllepest-innlegg. Igjen så skal et idiotisk fenomen få smekk på pung.

PERSONLIG ANSVAR
Om du skal komme i gang med nyttårsforsettene, så er det ikke usannsynlig at du vil møte på dette begrepet ett par ganger. Enten via pseudovitenskapelige selvhjelpsbøker, eller via kloke, gamle vismenn som kaster hestemøkk på forbipasserende.

«Du har ansvar for din egen helse»
«Det blir som man gjør det til»
«ARBEIT MACHT FREI!» ( Å herregud 😮 Jeg… øh… det eksempelet var kanskje ikke så relevant)

Det er ikke personlig ansvar som konsept som er irriterende. Selvfølgelig er det ikke særlig konstruktivt å forbli passiv. Selv om man er en sofistikert, feilkonstruert ape som kommer over en masse hindringer i møte med sine omgivelser, så kan man ofte gjøre noe for å ta tak i situasjonen sin.

personal-responsibility-2-page

Det er måten det blir brukt på som er problemet. Vet ikke med dere, men min erfaring er at «personlig ansvar»-prinsippet ofte blir brukt til å rette fokuset mot andre enn seg selv.

I diskusjoner om alt fra folkehelse til utdanning og forbruk, så er det ikke uvanlig at følgende argument dukker opp: «Den enkelte har ansvar for sin egen  ______ (alt etter hva diskusjonen tar for seg), og kan derfor ikke forvente at vi andre skal ordne opp». Fokuset er på hva andre bør gjøre/ikke gjøre, og ikke hva èn kan gjøre selv.

Hvorvidt argumentet er sant får vi ta en annen gang. Poenget er at sistnevnte konsept har en stygg tendens til å bli brukt til å moralisere, påføre andre skyld eller legge ansvaret på andre enn seg selv, noe som er litt selvmotsigende (2).

Personlig ansvar innebærer å ta et oppgjør med seg selv, og se på hvilke muligheter og ressurser man har til å løse et problem. Det ligger litt i navnet, personlig ansvar, at man skal rette fokuset på sin egen situasjon og sine egne handlinger.

Å dømme andre for at de for eksempel er overvektige, lever på trygd, ikke yter nok, eller å i det hele tatt fordømme andres livssituasjon, er som regel ikke å ta ansvar.

Hvis man er en relativt ressursterk person, som vil ta ansvar for å løse sistnevnte problemer, så kan man for eksempel sette seg inn i ernæring, folkehelse, økonomi, psykologi også videre (alt etter hva det er snakk om). Det kan være greit å være litt informert før man angriper ett problem. Hadde ikke vært så gøy om noen skulle fikse bilen din uten å kjenne til mekanikk, eller hva? Ville kanskje vært litt… tja… ansvarsløst? 😉

Deretter er det alltids mulig å aktivisere seg selv og imøtekomme problemet. Drive med politikk, opprette en selvhjelpsgruppe for overvektige, engasjere seg i interesseorganisasjoner, bli en aktivist eller hva enn man foretrekker.

Om det blir for krevende så kan man ta et oppgjør med sine egne holdninger og meninger.

«Vet jeg nok om hvordan det er å være sykelig overvektig til at jeg kan påstå at de har seg selv å takke?».

«Bør jeg, den ressursterke middelklassegutten, sammenligne min opplevelse av samfunnet med en nyankommet innvandrer sin?».

«Er noe av det jeg vet sant eller befinner jeg meg i en slags The Matrix-simulator? Er noen av minnene mine falske slik forskning antyder? Er jeg atter et nek som ivaretar idèen om moralsk absolutisme, og som bidrar til at menneskeheten løper i sirkel? HAR LIVET MENING ELLER ER MORAL, RETTFERDIGHET OG ORDEN BARE NOE VI HAR SKAPT FORDI VI IKKE TAKLER AT VI ER DØDELIGE VESENER I ET AMORALSK OG KAOTISK UNIVERS?!?! 😮 »

Okay, man trenger kanskje ikke å gå så hardt til verks, men poenget mitt er uansett at man bør være ydmyk før man påfører andre skylden. Det er heller ikke noe i veien med å se seg selv i speilet i ny og ne.

Utover det så kan man også spørre seg selv om det er praktisk å henge seg opp i skyldsspørsmålet hele tiden. La oss nå si at alt fra overvekt, rusmisbruk til dårlig oppmøte på skolen er selvpåført (3). Det er da uansett et problem for samfunnet, for ikke å glemme de det angår. Løses problemet ved at man påfører noen skylden, eller har vi blitt så opphengt i fordeling av skyld og ansvar at vi står fast? (4).

Sist, men ikke minst, så er ikke dette med ansvar fullt så enkelt. Utover sin egen privasfære, så blir man jo påvirket av ting som politiske og kulturelle forhold, verdensøkonomien, familien, venner og bekjente, klimaet, oppdragelsen, genene og en haug med andre faktorer. Spørs om det ikke blir for snevert å kun fokusere på den enkeltes ansvar. Gotta look at the whole picture, y’know?

Det var det jeg hadde for i dag. Om du nådde denne delen av teksten uten å skumlese så gratulerer! 🙂 Du har mer tålmodighet enn en gullfisk.

Vi snakkes

_____________________________________________________

FOTNOTER:
1) Denne påstanden er vel det man kaller for synsing? Jeg har i hvert fall ikke bevis for at dette er tilfellet. He… Doik!

2) Jeg har nok tatt meg vann over hodet med denne problemstillingen. Dette med fordeling av ansvar og skyld er en nokså kompleks affære, og det er så absolutt ikke en enten/eller-sak. Om jeg skal avgrense teksten litt, så kan jeg si at den er rettet mot tilfellene hvor «personlig ansvar»-konseptet blir brukt til å moralisere, og da gjerne i spørsmålet om hvordan for eksempel folkehelse og fattigdom skal håndteres.

3) Jeg tviler på at det er så enkelt. Finnes kanskje noe bevis der ute som underbygger/motbeviser min antagelse.

4) Dette er faktisk et oppriktig spørsmål. Fordeling av skyld er som sagt en ganske så rotete greie.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s