Som i et skoleteater (09-03-19)

Som i et skoleteater står jeg blant dem og gjentar replikker jeg har pugget, men som jeg ikke forstår.

«Vi er alle forskjellige»
«Vær den beste utgaven av deg selv»
«Følg hjertet ditt»

De står der i kostymer og snakker mot et usynlig publikum. Musikken durer. Ølbokser åpnes. Verdensproblemer løses for så å bli erstattet med en anekdote om hvordan paprika hjelper på fordøyelsen.

Så blir det helt stille.

«Hva er replikken din?» spør hun

«Unnskyld, hva sa du?»

«Jeg sa. Hva studerer du?»

Som i et skoleteater gjentar jeg den samme, innøvde replikken foran et numment publikum, som aller helst vil være et annet sted.

«Master i bedrevitenskap» svarer jeg.

«Aha. Spennende. Hva kan du bruke det til?» spør hun.

«Karakterutvikling» bjeffer jeg tilbake.

Hun løfter ølglasset og heller det over håret sitt. Gutten ved musikkspilleren bytter til en heavy metal sang. Volumet øker. Bordduken tar fyr. Verten får en åpenbaring om at det er tid for revolusjon.

Et klimaks i et stykke uten mening.
En dråpe i havet av samfunnskritisk underholdning som ikke metter et overstimulert publikum.

Som i et skoleteater forsvinner de fra festen mens teppet går ned.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s