Mens vi venter på morderen – Del 2

Greger går gjennom bevismappen til han blir svett.
Nei, denne romslige filen er langt fra helt tett.
Han kjenner på presset for han må løse saken i tide,
og det første han ser er at mappen mangler én side.

Ifølge innholdsregisteret etterlot offeret et brev.
«Hva var det han ville? Hva var det han skrev?»
Etter langt om lenge finner han det siste sporet til slutt.
«Endelig!» sier Greger. «Én mystisk pose med krutt».

Kruttet stammer fra offerets dødelige pistol
og er blandet med grus og en gjørmete fiol.
«Dette kruttet er laget av en amatør med rulleblad.
Hansen burde visst dette, så hvorfor var han så likeglad?

«Hva er det du ikke forteller, din sleipe konstabel?
Hva er det du gjemmer i din tåkete fabel?
Hvordan fikk min brutter tilgang på et slikt våpen?
Det verste han utrettet var å sovne i dåpen.
Og hvorfor ble min bror rammet av kvelende tanker?
Så vidt jeg vet hadde han ingen dvelende skavanker.

Jeg har ikke noe annet valg enn å ta saken i mine egne hender.
På denne kloden kan du ikke stole på dine såkalte venner.
Om jeg skal løse gåten bør jeg jakte på Hansen alene.
Jeg får ringe inn til jobben og si at jeg har migrene».

Detektiven vet hvor Hansen er på grunn av sin GPS.
«Jeg har ikke stolt på min kollega siden jeg fikk gå fra min DPS.
Ifølge min radar så er konstabelen langt vekke,
men jeg skal finne han nå om motivasjonen så vil knekke».

I et brunt furutre står Greger og ser over Hansens siste destinasjon.
Hansen gikk inn i et bygg rett over den gamle brannstasjon.
Hansen befinner seg i et stort betongpalass, bestående av store vinduer og flere tonn glass.
Ja, Hansen er på et møte med noen menn i hvite frakker,
i en lab med reagensrør og mange ukjente pakker.

«Jøss» sier Greger. «Konstabelen signerer et skittent dokument.
Er det bestikkelse og korrupsjon? Bare se og vent.
Hansen har skjeletter i skapet, og er en del av et komplott.
Alle kommer til å gape, men dette skal ende godt».

Omsider er møtet over og konstabelen går mot sin bil.
Så ser han opp mot Greger med et lite, lurt smil.
Han roper «Hva gjør du oppi treet med GPS og kikkert?
Jeg visste at du kom, ja det var helt sikkert.
Kom ned, kom ned, jeg har så mye å fortelle.
Jammen gikk du rett i din lillebrors felle».


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s