Det komiske selvmordet (Utdrag)

Dato: 21-10-15

“Og til slutt vil jeg si at jeg er glad i dere” skrev han på arket. Han la fra seg pennen og så raskt i gjennom brevet. «Direkte og konsist» tenkte han. Det var den tjuefjerde desember, bursdagen til en eller annen alkoholisert, skjeggete hippie. Jesper Hoksrud hadde fått nok. Til tross for iherdige Facebook-statuser og ørtens invitasjoner til kaffe, så hadde han bare fått ti pakker til jul. Èn elektrisk tannbørste, tre par sokker, to fisne dorullnisser fra de illeluktende jævelungene til søsteren, et knivsett med et matchende sett med bestikk og helt til slutt et gavekort på 200 kroner som bare kunne brukes på XXXXL klær på Dressmann. Dette til tross for at han bare veide syttiåtte kilo. «Er det her takken?» tenkte han. «Er det her takken for at jeg gidder å stå opp hver dag?».

Han hadde fulgt reglene til punkt og prikke. Hver gang en venn eller venninne hadde en dårlig dag, så møtte han opp med sjokolade og elefantbedøvelse. Om noen på jobben fikk barn, så sendte han ett par av de fisne, ferdigskrevne gratulasjonskortene man fikk i kiosken. Da Kongen døde så hadde han latet som at han var monarkist i en hel måned bare for å gjøre mor glad. Alt hadde blitt levert inn i tide. Alt ble gjort etter boken. Han var Mor Theresas bastardunge og likevel så hadde skjebnen plassert en gjødselspreder foran ham.

«Nå er det nok!» tenkte han høyt som om det var noen der ute som kunne høre ham. «Jeg gidder ikke mer». Foran ham lå en kniv, en pistol, ett tomt pilleglass og en halvfull flaske med hjemmebrent. Som med alt annet så skulle også dette gjøres skikkelig. «Rasshøl!» ropte han og tok opp kniven. Deretter så han seg rundt i rommet for å forsikre seg om at ingen hørte han. Kniven hvilte på pulsåren som en øks som hvilte på en dødsdømt sin nakke. Han hevet kniven. «Døy din onde drage!». Da han svingte kniven klarte han uheldigvis å miste taket. Kniven føyk ut av hånden og traff 50-tommeren på den andre siden av rommet.

Drikken hadde visst gått i toppen på ham. Ja ja. Det var nå ikke han som skulle rydde opp. Om han ikke tok helt feil så ville vaskedamen komme innom om en uke for å ta seg av rotet. Hun Magda virket som en tøff, gammel dame som hadde sett og hørt det meste. En knust flatskjerm og et markspist lik kunne ikke være så ille for én som hadde vokst opp uten internett. Pistolen gliste til ham. «Halla! Ska’kke prøve meg snart da?». Pillene hadde slått inn for fullt. Alt han kunne tenke på nå var hvor morsomt det ville vært hvis han gjennomførte akten ikledd en ballettkjole. Gud som det ville forvirret politiet. Kanskje de ville tenkt at han levde et dobbeltliv? Optimistisk kontorrotte på dagtid og psykotisk ballettdanser om natten. For en kombinasjon. Tanken fikk ham til å humre


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s