Livsmestring i navleboringens gullalder

I sangen «Love the way you lie» så påsto Eminem at man aldri får flere sjanser fordi livet ikke er som et Nintendo-spill, hvor man kan starte spillet på nytt når det går skeis.

Påstanden var riktignok en del av sangens overordnede fortelling om en konebanker som aldri lærer av sine feil, så det er godt mulig at utsagnet må tas med en klype salt.

I hvert fall. Eminem sitt innspill er et symptom på samtidens navlebeskuende, pseudo-eksistensialistiske tidsånd, i likhet med mantraer som YOLO (You only live once) og FOMO (Fear of missing out).

Tidsånden består blant annet av selvrealisering, selvhjelpsideologi, globalisering, forbrukermakt, atomiseringen av fellesskapet og en halvhjertet karikatur av eksistensialismen.

gray industrial machine during golden hour
Photo by Pixabay on Pexels.com

For ordens skyld velger jeg å omtale tidsånden som navleboring. Begrepet er en kombinasjon av ordene navlebeskuing og oljeboring, og selv om det er mye som skiller navlebeskuing og oljeboring fra hverandre, så har disse fenomenene også noen metaforiske fellestegn.

Navlebeskuingen «borer» seg inn i selvet og kan bli et evigvarende, umettelig jag, som i verste fall kan svekke sosiale relasjoner og engasjementet for andre mennesker. Litt som at oljeboringen borer seg inn i jordens oljelagre, og bidrar til å forverre økosystemet og verdensfreden.

Navlebeskuing dannet grunnlaget for vestlig individualisme, på samme måte som at oljeboring var en viktig brikke i Vestens økonomiske vekst.

TSA-2

For noen kan navleboringen utarte seg slik: Man skal finne seg selv innen livets utløpsdato fordi eksistensen tilsynelatende er en ferskvare som bør selges på kjøttmarkedet sporen straks.

Innen utløpsdatoen skal man ha hamstret så mange reiser, materielle goder, opplevelser og CV-byggende livserfaringer som mulig.

Klokken tikker, døden er rett rundt hjørnet. Det er deg mot verden.

Velg for faen

Du får bare én sjanse til å velge det viktigste av alle valg, valget, og hvis du ikke klarer å spurte til flyplassen samtidig som du skriver fem jobbsøknader, så kan du like godt gi opp.

Navleboringen understreker at vi alltids har et valg samtidig som den nedtoner at egoisme, selvpisking, raseringen av økosystemet eller opprettholdelsen av rådende ideologier, også er beslutninger. Jamfør betegnelsen pseudo-eksistensialisme.

Å handle i vond tro, altså at du fornekter at du velger, skjønnmales som å være pragmatisk.

Mange har gjort navleboringen til en leveregel, som er én av flere grunner til at vi har samfunnsproblemer som ensomhet, insomni, overforbruk og politisk apati.

Hvorfor se utover mot samfunnet når du kan bore deg innover mot selvet? Hvorfor slappe av når det er så mye som «MÅ» oppleves? Hvorfor være tilfreds når handelstanden stadig skriker at du alltids kan ha det bedre?

Min runde med navleboring

Så kan man spørre seg hvor mitt syrlige syn på samtiden kommer fra, og det kan forklares med det engelske ordtaket: «It takes one to know one»

Inntil nylig så så var jeg en aktiv navleborer, noe som gjorde meg bitter, selvopptatt og utbrent. Nå vil jeg advare andre mot å gå i den samme fellen, og vise til en mulig vei ut av navleboringens klør.

Store deler av tyveårene gikk til å løpe fra sted til sted, neglisjere grunnleggende behov og sjonglere mellom ørtens ulike identitetssprosjekter.

Jeg hadde internalisert navleboringens dogmer for fullt, og soset rundt som en forvirret, selvrealiserende nonne.

Alt skulle være så hardt, brutalt og utilgivelig, og nåde den som påpekte at kanskje, bare kanskje, det var mulig å trappe ned. Jeg hadde jo valgt dette, din dumrian!

Først etter noen runder hos en psykolog ble det opplagt at navleboringen, samt Eminems Nintendo-utspill, var en fiasko.

Det ble klart at livet er til for og deles, ikke overanalyseres. Selvinnsikt har selvfølgelig sine fordeler, men det viste seg at det er en grense for hvor klok en blir av å stikke hodet opp i sitt eget rasshøl.

Dessuten kan livet være som et Nintendo-spill (Hører du det, Eminem?!). Ikke i den forstand at man kan starte livet på nytt, eller at man får gullmynter hvis man stanger hodet i taket.

Livet kan være som et Nintendo-spill i den forstand at man alltids kan justere vanskelighetsgraden, og jeg spilte livet på høyeste vanskelighetsgrad for å si det sånn.

d9fbbb9ec17f872186e6e9cdc7f94003

Livets Nintendo-spill og løsrivelsen fra navleboringen

I videospill kan man justere hvor lett det skal være å dø, eller hvor utfordrende fiendene skal være. Dette prinsippet kan til en viss grad overføres til det virkelige liv.

Som du sikkert vet så har vi alle en tendens til å gjøre tilværelsen vanskeligere for oss selv. Noen tolker i verste mening mens andre er mer opptatt av å ha rett enn å ha gode relasjoner. Enkelte stikker hodet i sanden framfor å ta ansvar.

Og jeg tyr til belæring, en tilnærming som kan brenne broer og som tidvis får folk til å føle seg dumme.

Om ikke selvsaboteringen skulle være nok så kan også omgivelsene bidra til å skru opp vanskelighetsgraden, eksempelvis gjennom rasisme, en dysfunksjonell barneoppdragelse eller store sosiale forskjeller.

Listen over måter vi skrur opp vanskelighetsgraden på er uendelig lang og mangfoldig, like mangfoldig som menneskeheten, men alle teknikkene har én ting til felles.

Vi velger å anvende dem.

Høres det naivt ut? Tja. Selvfølgelig setter arv, miljø og medfødte privilegier føringer for hvor lett det er å justere vanskelighetsgraden. Så er det også diskutabelt i hvilken grad vi har fri vilje.

Men justeringsmuligheten er der alltid. Om det så bare er å justere holdningen til livets uunngåelige kaos, eller stille spørsmål ved vedtatte sannheter.

Veien ut av navleboringen starter paradoksalt nok med å innse at navleboringen er én av mange veivalg.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s