Dagens nyord: Venfolisjonsbrudd

Tyveårene kan være en spennende, men utfordrende tid. Studenttilværelsen og overgangen til voksenlivet kan by på både gleder og skuffelser, for ikke å glemme en rekke desillusjonerende livserfaringer.

Med tiden så kan det vise seg at barndomstroen er feilbarlig og at de fleste bare er sårbare mennesker av kjøtt og blod, som gjør så godt de kan.

Dagens nyord forsøker å fange opp noe av essensen i denne overgangsfasen, og jeg håper at ordene er noenlunde treffende

DAGENS NYORD

Venfolisjonsbrudd (substantiv): Livsstadiet hvor du innser at tv-serien «Venner for livet» – også kjent som «Friends» – er en betryggende og bedøvende livsløgn.

Eksempel: Fredrikke flyttet hjemmefra for første gang for tre uker siden og som enhver nyinnflyttet student så hadde hun hatt sitt første venfolisjonsbrudd.

Hun stirret på haugen av oppvask i kjøkkenvasken pluss romkameratens skitne bokser på benken, og konkluderte med at ‘Friends’ sin framstilling av kollektiv var nokså misvisende.

Superrenslige Monica som skulle vaske huset hver dag, eller fjasete Phoebe som ville ventet på Fredrikke når hun kom hjem, var ren og skjær fiksjon. Innerst inne så skjønte hun dette, men hvorfor kunne ikke noen ha advart henne?

Hun kjente på den samme skuffelsen som da hun fikk vite at julenissen bare var pappa som kledde seg ut.

Problemet var ikke livet, erkjente hun. Problemet var forventningen om at livet skulle være som ‘Friends’, en gøyal affære du kunne skru av og på når det passet deg. Fredrikke sukket og begynte å vaske opp tallerkenene.

Friends' Ross And Rachel Weren't Even Supposed To Break Up ...

Eksempel 2: For Roger så var koronatiden et venfolosjonsbrudd. Da han binget ‘Friends’ på nytt i mars, så la han merke til at seriens svakheter var gjemt under et tjukt lag av nostalgi etter det uskyldige 90-tallet (som egentlig ikke var så uskyldig).

Ross sin forelskelse for Rachel var en smule creepy og gufsete. Hvorfor var det så få som reagerte på at serien spilte på myten om at samfunnet var forpliktet til å gi menn en kjæreste?

Catholics and the Present Confusion – Catholic World Report

Nevrosjon (substantiv): Samlebetegnelse for tvetydige og hverdagslige stressorer som gradvis tærer på tilliten til egen hukommelse og dømmekraft.

Begrepet kan minne om gaslighting, men er ikke sammenliknbart. Mens gaslighting sikter til bevisst eller ubevisst manipulasjon, så sikter nevrosjon til uintenderte handlinger og alt av selvpåførte og miljøpålagte stressorer.

Den eneste fellesnevneren mellom disse to er konsekvensen de har for den enkeltes psyke, at man mister troen på at man oppfatter og husker verden på en objektiv måte.

Eksempel: «I løpet av det første studieåret, så hender det at mange studenter går gjennom noen runder med nevrosjon» sa sosiologiprofessoren til studentene på første skoledag.

«Du blir druknet i ambivalent og tidvis motstridende informasjon fra pensum, forelesere og administrasjonen, og du blir i tillegg oppfordret til å tenke kritisk om alt og alle, der iblant din egen førforståelse.

Om ikke det skulle være nok, så må man forholde seg til et uoversiktlig universitetsbyråkrati som er stykket opp i hundre ulike kontorer.

Hvis du i tillegg har en deltidsjobb, en dårlig døgnrytme og en tilbøyelighet til å feste fire ganger i uken, så er det lett for å kjenne seg overkjørt av alle stressorene og miste rotfeste.

Du kan ende opp i den såkalte førsteårsnihilismen og miste troen på fornuften din. Derfor er det ekstra viktig å være raus med seg selv».

«Hvem er jeg? Hva er mening? Jeg tenker, derfor er jeg? Herregud, så mange spørsmål. Exphil er en kilde til nevrosjon».


Klønidaritet (substantiv): Solidariteten som oppstår i det man innser at alle, der iblant deg selv, er klønete og skakkjørte produksjonsfeil som gjør sitt beste for å få hjulene til å gå rundt. Som om menneskeheten er en flokk med rustne, men verdifulle og brukbare, biler.

Eksempel: Han så ned mot den gamle damen som hadde falt på isen, og ble fylt med omtanke og klønidaritet. Alle var visst like klossete som ham, tenkte han.

«Skal du ikke hjelpe meg opp?!» gaulet den gamle damen fra asfalten. Han kviknet til og strakk ut en hjelpende hånd.

– Det var alt for i dag. Vi snakkes 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s