Bak fiendens frontlinjer

Dato: 30-08-20

Hvis jeg er hjemme alene så gjemmer jeg meg i klesskapet. Det kastanjebrune IKEA-skapet på gutterommet, rommet med stinkende sokker og sjelløse plakater av gatebilbabes.

Der fantaserer jeg om forbudte frukter mens jeg kommuniserer med fiendens etterretning.
Blir jeg tatt blir jeg skutt.
Eller verst av alt, utstøtt.
For en mann uten en flokk er som et tastatur uten taster.

Kommer de med den hvite varebilen i morgen?
Frakter de meg til avhørsrommet i betongkjelleren?
«Landsforræderi!» bjeffer konstabelen som så stumper sigaretten sin på låret mitt.

Jeg kvikner til. Skapdøren knirker. Blikket beveger seg mot videoklippet på mobilen.
Mann møter dame. Skamløs sex uten kleine pauser, som om jeg ser på en naturdokumentar om paringsesongen i en hyeneflokk.

Øynene går mot damen, hun jeg aller helst bør nyte synet av.
Så mot mannen, han som egentlig har ganske fin rumpe, og deretter tilbake til damen, nei vent, mannen, nei, damen. Mannerumpe. Faen.

«Enten så er du med oss eller så er du mot oss» hvisker konstabelen inn i øret mitt.

I hu og hast sender jeg et nødsignal til hjemlandet:
S.O.S. Fanget bak fiendens frontlinjer. Er det noen der ute?

Stillhet.

Da får det bli damen da.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s