Kunden har alltid rett?!

Høsten 2014 var jeg medlem av Oslo student-TV (OSTV) sin underholdningsavdeling, og i den sammenheng deltok jeg på et introduksjonskurs om hvordan man når ut til seerne.

Kursholderen – som jeg ikke husker navnet på – var en engasjert og energisk dame i 40-årene som hadde vært produsent/medprodusent for en rekke vellykkede tv-programmer.

Hovedargumentet hennes var at man fikk større gjennomslag ved å lage underholdning som var skreddersydd for en person du kjente godt til, eksempelvis en venn eller et familiemedlem, fordi det medførte at underholdningsverket ble mer konkret, gjenkjennelig og detaljert.

Ifølge kursholderen så var ambisjonen om å nå ut til alle og enhver en vanlig nybegynnerfeil i underholdningsbransjen. Ved å være for generell og inkluderende så hendte det ofte at verket ble for vagt og anonymt.

Denne forståelsen har satt et sterkt preg på tilnærmingen min til skriving, som enkelte lesere kanskje har lagt merke til.

Tekstene mine er ofte rettet mot min snevre nisje av melankolske hipstere som har et kritisk blikk på samfunn- og maktforhold.

Jeg har satset på å lage den typen tekster som norsklærere og akademikere er begeistret for, altså tekster som krever gjentatte gjennomlesninger, tålmodige analyser og ett par runder med googling av referanser og fremmedord.

Men jeg har en fornemmelse av at jeg har dratt denne logikken litt for langt, og at jeg har endt opp med å bli litt for ekskluderende.

Nå som jeg har landet på at jeg vil leve av å skrive en vakker dag, er det på tide at jeg gjør bloggen og tekstene mine mer tilgjengelig for et større publikum (og nei, jeg skal ikke selge sjelen min til rosablogging).

Sagt på en annen måte så har jeg innsett at det er en viss sannhet i ordtaket «kunden har alltid rett». Til syvende og sist er det leseren – «kunden» – sin opplevelse av tekstene som veier tyngst, og jeg kan ikke forvente at alle og enhver gidder å utføre en diktanalyse av bloggen.

Dagens publikum svømmer i en flom av underholdning, informasjon og valgmuligheter, veien gjennom skribentnåløyet er dessuten ganske snever, så da gjelder det å gønne på for å nå ut til massene.

Jeg har derfor laget en spørreundersøkelse for å få et bedre innblikk i hva leseren mener om bloggen og tekstene. Hvis du kunne satt av ett par minutter til å svare på denne, så hadde jeg vært veldig takknemlig.

Spørreundersøkelsen finner du ved å trykke HER 😀 Du kommer selvfølgelig til å forbli anonym, så benytt gjerne anledningen til å være så ærlig som mulig!

Hvis du mot formodning skulle ta fra meg livsløgnen min, så er det ikke verre enn at jeg finner opp en ny én. Hvem vet, kanskje jeg skal forsøke meg på dansing i stedet?

Ut fra all filmingen og latteren jeg får på dansegulvet på byen, så kommer dansekarrieren til å bli en stor suksess (les: katastrofe). Ibsens overdramatiske påstand om at du kommer til å ta lykken fra meg med det samme, er bare høysensitivt hysteri.

Alle tåler en ripe i lakken og hva så om din far viser seg å ikke være din biologiske far?! SLUTT Å VÆRE SÅ DRAMATISK, HEDEVIG! Legg fra deg tauet og bli med meg på dansegulvet (Dette er for øvrig en referanse til «Vildanden» av Henrik Ibsen).

I hvert fall. Jeg vil gjerne høre hva DU mener!

Det finnes alltids en plan B! Photo by Yogendra Singh on Pexels.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s