3 grunner til at hipstersosialister må skjerpe seg

Tro det eller ei, denne bloggen er nokså venstrevridd. Innleggene pleier å bekrefte venstresidens verdensbilde gjennom kritikk av høyresidens ideologi og språkbruk.

Samtidig er jeg lei av å gå med rødstrømper. Strømpene klør og ekkokamre er ikke en mangelvare nå til dags, så derfor vil jeg feie litt for egen dør.

Dagens kritikk er rettet mot meg og mine, sosialistiske hipstere med en forsmak for populærkultur og leken systemkritikk. Typ SV- og HF-studenter som stemmer Rødt eller SV.

Først vil jeg understreke at jeg kun snakker på vegne av meg selv. Jeg er ikke en talsperson for alle hipstersosialister, og det er godt mulig at jeg projiserer.

Det bør også merkes at kritikken likegodt kunne vært rettet mot sentrumspartiene eller høyresiden, om du bare endrer på noen detaljer (Les: ikke bli selvgod, høyresiden).



Her er områdene hvor venstreradikale hipstere har forbedringspotensiale:

1) Samfunnsvitenskapelig tunnelsyn:

Enkelte hipstersosialister er tunggrodde akademikere med en doktorgrad eller to, gjerne i sosiologi eller medievitenskap. Noen, som i meg, kan bli høy på kompetansen sin.

Da jeg studerte sosiologi var alle som ikke forsto samfunnsvitenskap en gjeng med analfabeter. Hvor vanskelig er det å forstå at individet er en del av en større kontekst, liksom?

Alle skjønner vel at alt henger sammen med alt om du bare betrakter samfunnet på makronivå! For du har vel lest Marx og Durkheim?

Etter å ha vært ute i det «virkelige liv», har det blitt klart at SV-fakultetet er ett ekkokammer på lik linje med andre ekkokamre. Å diskutere samfunnsproblemer ovenfra, i lys av kontekst, kan oppfattes som schizofrent for enkelte.

«Sosiale strukturer? Diskurs? HÆ?! HVOR? Ser du syner igjen?»


Å overanalysere det sosiale er omtrent like populært som fallskjermshopping og vinsmakingskurs. Samfunnsfag er en nisje som ikke alle interesserer seg for, utrolig nok. Og den manglende interessen skyldes ikke nødvendigvis idioti eller trangsynthet.

Arroganse og faglig tunnelsyn er et tverrpolitisk problem, men det er ekstra uheldig at hipstersosialister, folkets kompis, opptrer som akademikersnobber.

Hipsterne hadde hatt godt av å gjøre kunnskapen sin tilgjengelig for et større publikum. Lytt til kapitalisten, REMA 1000, og kjør «det enkle er ofte det beste».

Sørg for at samfunnsanalysene er enkle og konsise, og server harde og lettfattelige fakta. Jeg vet du har det i deg. «Du vil forstå meg om du bare leser Chomsky» kommer man ikke langt med.


2) Hyperkritisk pessimisme/hyperutopitsk optimisme

Ying yang. Pessimisme og optimisme er relative begreper som henger nøye sammen. Smaken er som baken og politikken består av et mangfold av rasshøl.

Folk er med andre ord forskjellige, og synet på hva som er pessimistisk/optimistisk varierer ut fra politisk ståsted. Min utopi kan være din dystopi.

Den ytre venstresiden sitt prosjekt kan oppfattes som svært problemorientert av utenforstående, selv om visjonen som ligger til grunn er god.

Visjonen er å demokratisere økonomien og utjevne maktforskjeller, som er vel og bra, men ofte glemmes menneskelig psykologi. Grensen mellom drømmende og samfunnspessimistisk kan være flytende. Å stadig se etter rom for bedring kan oppfattes som flisespikkende.

«Altså, nå har vi nettopp innført bedre arbeidsvilkår for gruppe X, også skal du begynne å pirke på hvordan vi omtaler gruppe C? Blir du aldri fornøyd?»

Normal
0

21

false
false
false

EN-GB
X-NONE
AR-SA

Mange av kommunikasjonsutfordringene hadde løst seg om hipstersosialistene tydde til «positive framing«, altså at de fant en positiv framstilling av egne meninger.

I stedet for å omtale seg som antikapitalister, kunne de for eksempel kalt seg «kontroll over eget arbeid»-entusiaster. Greit nok, begrepet er svært kronglete, men det fanger i hvert fall opp essensen i hva antikapitalister vil fram til.

På den andre siden, når hipsterne først blir positive kan de framstå som svevende Steinerskole-barn. «Problemet er ikke mennesket, men strukturen. Alt løser seg om alle bare får nok penger, samtaletimer hos psykologer og regnbuestøv!».

Apropos pessimisme/optimisme, dine skinnende visjoner kan
oppfattes som psykotisk tungetale av utenforstående. Husk å prioritere PR og kommunikasjon! Flett inn litt samfunnsøkonomi og naturvitenskap her og der, så blir du tatt på alvor


3) Selvutslettende refleksivitet og selvransakelse

Til slutt har vi hipstersosialistenes forkjærlighet for selvransakelse. På tross av avsmaken for individualisme, er enkelte raddiser uhorvelig navlebeskuende. Ikke at jeg holder på med slikt. Sinnet mitt er like lyst og altruistisk som midnattssolen.

Samtlige på venstresiden bruker for mye tid på å pirke på hva som er galt med seg selv og egen politikk. Er jeg sexistisk/sjåvinistisk/etnosentrisk hvis jeg opptrer sånn? Hvordan oppfatter utenforstående oss? Kan jeg nok om dette temaet? Er jeg for svevende og utopisk?

La oss arrangere enda et refleksjonsseminar for å reflektere over hvordan vi kan bli flinkere til å reflektere!

Tiden som går til grubling og selvransakelse kunne gått til noe mer konstruktivt. Som å være grei med seg selv, drive med nettverksarbeid og utvikle politiske løsninger.

Et alternativ til selvransakelsen er at man slutter å internalisere selvhjelpsbransjens oppgulp, eller høyresidens stråmenn. Kanskje du sitter på kloke meninger? Kanskje du ikke er så hysterisk og naiv likevel? Er det så sikkert at du og meningene dine må perfeksjoneres?

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å bruke for mye tid på selvransakelse. Satt på spissen, mens sosialistene jamrer over egen utilstrekkelighet utvikler Frp politikk.

Det grusomme borgerskapet har kanskje ett poeng. Tid er penger og livet er en begrenset ressurs. Om du var kapitalist over eget liv, ville du ansatt noen som bare var streng med seg selv?

En måte å skjerpe seg på er å slutte å se etter måter å skjerpe seg på. Da vil man få overskudd til å gjøre det som faktisk skjerper. Handling. Kunnskap. Aktivisme. Politisk endring.

Misforstå meg rett, å feie for egen dør har svært mange fordeler. Bare pass på så du ikke blir for samvittighetsrunkende, syndige deg.





En kommentar om “3 grunner til at hipstersosialister må skjerpe seg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s