God og dårlig selvrealisering. Veien til et bedre liv.

Selvhjelpsbransjen og selvrealisering har fått gjennomgå i denne bloggen. Jeg har påstått en rekke ganger at selvhjelpsbransjen oppfordrer til egoisme og selvforakt, samt at dagens selvrealiseringskultur går på bekostning av samfunnsengasjement.

I ettertid ser jeg at jeg tydde til grove forenklinger av et sammensatt tema. Selvhjelp kan være alt fra gode råd til skadelig synsing. Og selvrealisering kan utføres på mange måter.

Derfor kan det være greit med en oppklaring. Dagens tema er skillet mellom god og dårlig selvrealisering. Hvilke former for selvrealisering kan være nyttige, og hvilke bør vi styre unna?

NB! Synsefaktoren er høy. Jeg er ikke psykolog, så ta alt med en klype salt.


Selvrealisering, HUMOR og medmenneskelighet. JA TAKK, BEGGE DELER?

Enkelte selvhjelpsforfattere gir forskningsbaserte råd, og fremmer sunne verdier som rasjonalitet, humor og medmenneskelighet.

Et eksempel er anbefalingene til psykolog Sondre Risholm Liverød, som står bak podcasten Sinnsyn. Liverød hevder at det motsatte av psykiske lidelser er humor og lek, og han oppfordrer lytterne til å ha en leken tilnærming til livet.

Han mener også at selvutvikling bør bidra til at du utvikler prososiale følelser, altså at du blir mer empatisk og nysgjerrig på andre mennesker.

I tillegg oppfordrer han til å praktisere mindfulness meditasjon. Mindfulness meditasjon går ut på at man observerer kroppen, tanker og følelser med en ikke-dømmende holdning, samtidig som man utfører pusteøvelser*.

Mindfulness meditasjon kan framstå som et klassisk eksempel på selvsentrert navlebeskuing. Hvorfor i alle dager skal vi bruke mer tid på å plukke navlelo?!

Fordi mindfulness meditasjon kan øke din emosjonelle intelligens, og gjøre deg mer rasjonell. Fordi studier antyder at mindfulness meditasjon kan redusere trangen til å ta impulsive, selvsentrerte avgjørelser.


Apropos viktigheten av å være rasjonell. Navlebeskuing, egoisme og selvrealisering er ikke en enten/eller-sak. Å tolerere ubehagelige følelser kan være helsefremmende. I noen tilfeller er det viktig å lytte til «egoistiske» følelser som sinne og mistenksomhet.

Og noen kan ha godt av å «finne seg selv», herunder at de blir flinkere til å sette grenser. Spesielt om de er selvutslettende. Det vil si dem som har lett for å nedprioritere egen helse og trivsel, og dem som ofte ender opp i relasjoner hvor de blir utnyttet og overkjørt.

POLITISK SELVREALISERING

Et studie fra Harvard, som kartla helsen og livsstilvanene til amerikanske menn, antyder at gode relasjoner både gjør oss lykkeligere og friskere.

Nærmere bestemt er gode relasjoner den faktoren som har størst positiv innvirkning på livskvaliteten. Gode sosiale relasjoner skårer høyere enn faktorer som økt inntekt, berømmelse og antall arbeidstimer.

Harvard-studiet kan tolkes på mange måter, men jeg tolker det som at vi bør bli mer menneskeorienterte, mer samfunnsengasjerte og mindre individualistiske (se: confirmation bias).


Samtlige folkehelseproblemer, som ensomhet, er til dels et resultat av individualisme og klasseforskjeller (pluss en million andre faktorer). Av den grunn bør vi bruke mer energi på å bygge et bedre samfunn, og mindre energi på å finne oss selv.

Samfunnsengasjement trenger ikke å bety at man må melde seg inn i Rødt eller Høyre, selv om politisk engasjement kan hjelpe på.

Om vi definerer samfunnsengasjement som å gjøre verden pittelitt bedre, så kan det være noe så enkelt som å donere til Røde Kors eller lage dorullnisser til bestemor.

Det viktigste er at du får tankene over på andre mennesker, for verden trenger deg og du trenger verden.

PROBLEMATISK SELVREALSERING

Problematisk selvrealisering er ofte tuftet på pseudovitenskap, ufaglært synsing og svart-hvitt-tenkning.

Én av Folkeopplysningens episoder tar for seg selvhjelpsbransjens pseudovitenskapelige tendenser, og episoden anbefales på det sterkeste.

Under min selvutviklingsfase i begynnelen av tyveårene tok jeg til meg råd fra tullinger på YouTube. Én av disse tullingene var en kvinnelig coach, som mente at du ikke måtte sløse bort tid på søvn og kvalitetstid med venner, og at hardt arbeid var det eneste som gjaldt.

Tanken var god, men i praksis oppfordret hun til søvnløshet, utbrenthet og isolasjon, som kan by på en rekke problemer. Jeg fant fort ut at jeg ikke burde stole for mye på coacher på nettet (les: jeg gikk på en liten smell).

Inntrykket mitt er at mange som skal «finne seg sjæl» går i denne fellen, altså at de tar til seg forferdelige råd fra ufaglærte, og/eller at de blir søvndepriverte arbeidsnarkiser.

Skadelig selvrealisering består også av bunnløs navlebeskuing, hvor selvrealisering er et mål i seg selv. Sistnevnte er uheldig fordi ønsket om å utforske seg selv er et evigvarende jag, som aldri tar slutt. Det er en grense for hvor klok man kan bli på seg selv.

Perfeksjonisme bør også unngås fordi perfeksjonisme er fornektelse og selvforakt i fåreklær. Den underliggende antakelsen er at ingenting er godt nok, og at du må ha full kontroll.

Tilværelsen er en uoversiktlig smørje, tro det eller ei. For å sitere psykiater Ingvard Wilhelmsen: «Du kan ikke kontrollere livet, men du kan kontrollere tankene dine». Livet går aldri etter planen og du kan bli påkjørt av trikken i morgen. Eventuelt så kan du tråkke i en hundebæsj (som er mer sannsynlig).

Det eneste du kan styre er holdningen til livets uunngåelige kaos, eller i dette tilfellet, holdningen til den bæsjeluktende skoen din.


OPPSUMMERING

Alt i alt er selvrealisering innafor om sluttresultatet er mer prososial og helsefremmende adferd. Ideelt sett bør selvrealiseringen bestå av humor, rasjonalitet, faktabaserte råd og samfunnsengasjement. Ekspertenes anbefalinger bør få førsteprioritet, og du bør være varsom med dårlige råd på nettet.

Selvrealiseringen blir problematisk om den er tuftet på dårlige råd og pseudovitenskap, samt verdier som perfeksjonisme, isolasjon, bunnløs selvransakelse og svart-hvitt-tenkning.

*Et fåtalls pasientgrupper får visstnok bivirkninger av mindfulness, men det skyldes ikke nødvendigvis mindfulness som behandlingsmetode. De aller fleste er tjent med å gi mindfulness en sjanse.



PS: Du kan nå få æren av å sponse Forjævligseringsmaskineriet med enkeltbidrag eller månedlige donasjoner! Om du mener at det er verdt pengene, så er det bare å gi en slant. Da bidrar du til å sponse innkjøpet av kaffe og bøker, som er en viktig del av bloggingen.

Éngangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Choose an amount

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller skriv inn en selvvalgt mengde

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s