Du veit ikkje kva du snakkar om, og verdien av å erkjenne at du ikke vet en dritt.

De av dere som fulgte med på nyhetsbildet i 2011 fikk sikkert med seg sinneutbruddet til Liv Signe Navarsete.

Under et Senterparti-møte i Nordfjordeid, fikk Navarsete kritikk for regjeringens beslutning om å legge ned lokalsykehuset. Navarsete svarte på kritikken med sin kjente frase: «Du veit ikkje kva du snakkar om!».

Episoden ble forståelig nok tolket som at Navarsete hadde kort lunte, men utsagnet kan også tolkes på andre måter.

Etter min mening er Liv et misforstått geni. Hun klarte å fange opp essensen i vitenskap, nihilisme og kritisk tenkning i én konsis setning.

Du veit [som oftest] ikkje kva du snakkar om.


I dag skal jeg drøfte viktigheten av å erkjenne at du ikke vet alt, ut fra en hobbypsykologisk vinkel.

I disse dager har mange litt for mye tid til egne tanker, så derfor kan det være greit å diskutere hvorfor tankene er upålitelige.

Og apropos å være åpen om uvitenhet. Synsing kan forekomme og eg veit truleg ikkje kva eg snakkar om 😉

KRITISK TENKNING, PSYKISK HELSE OG MAKTFORHOLD

Enkelte vil kanskje hevde at problemet nå til dags er manglende skråsikkerhet. Vi er for kritiske til oss selv, og til våre egne kunnskapsmangler.

Kunnskapssamfunnet oser over av usikre, halvstuderte røvere, som er livredde for å bomme på kildekritikken (se: impostor syndrome).

Generasjon prestasjon går på antidepressiver samtidig som de tar fem doktorgrader. Generasjon lydig bruker alt for mye tid på pugging, selvpisking og perfeksjonering av masteroppgaven.

Nihilisme og meningstap er utbredt blant unge menn som faller utenfor, om vi skal tro kjendispsykolog Jordan Peterson.


Disse innsigelsene er rimelige, men de bør likevel utfordres.

Problemet er ikke for mye kunnskap, nihilisme og kritisk tenkning.

Problemet er feilslåtte, middelmådige forsøk på kritisk tenkning og nihilisme. Kunnskapen som opparbeides fortolkes ikke på en nøytral måte, men ut fra bestemte, forhåndsgitte perspektiv.

Selvkritikerne og deltidsnihilistene er kritiske opp til et bestemt punkt. De lytter til et fåtalls utvalgte kritiske stemmer, men ikke alle.

Om det så er stemmene til sin indre kritiker, eller meningene til noen få ytre kritikere.

Vi er med andre ord ikke kritiske eller nihilistiske nok. Vi stoler fremdeles for mye på vår egen dømmekraft, og vi har fortsatt for mye tillit til rådende verdisyn og maktforholdene.

Psykologien har avdekket en rekke ting om dømmekraften vår. Det første er at en betydelig del av alt du føler er meningsløst ekko fra fortiden, oppveksten og fra vår evolusjonshistorie (se: arv og miljø).

Hjernen er som en ødelagt røykvarsler, som stadig sender falske signaler.

Det andre er at oppmerksomheten kan være svært selektiv, og at den ofte fanger opp det vi ønsker å fange opp (se: bias, cherrypicking).

I tillegg er hukommelsen konstruktiv, som vil si at minner omformes ut fra situasjon, dagsform, følelsesmessige behov, med mer.

Forskning på politiavhør viser at politiets avhørsteknikk kan sette føringer for hva den avhørte husker, og hvilke minner som gjenkalles.

Den avhørte kan i verste fall innbille seg at hen er skyldig, dersom politiet har et truende kroppsspråk og bruker ledende spørsmål

Dette er noe av årsaken til at norsk politi endret avhørsteknikkene sine i 2017. Den forrige avhørsteknikken kunne føre til at uskyldige ble dømt.

Poenget med denne grove forenklingen av psykologi og politiavhør, er å vise at alle bør ta tankene sine med en klype salt. Ytre maktforhold kan manipulere tankemåten vår.

Vi må slutte å stole for mye på oss selv, og våre grunnleggende antakelser om tilværelsen, for vi veit ikkje kva vi snakkar om!

Selvinnsikten må erstattes med selvutsikt, evnen til å tolke seg selv i lys av samfunnsforholdene.

Ikke bare vær kritisk til deg selv. Vær kritisk til alt, også de kritiske stemmene. Hvilken underliggende logikk opererer selvkritikken ut fra, og hvorfor?

Plantet noen den selvkritiske tenkemåten i sinnet ditt? I så fall, hvem, hva, hvordan?

Var det oppveksten din, utdanningssystemet eller koronasituasjonen? Eller var det mer abstrakte fenomen som kapitalismen og globaliseringen?

Og er det så sikkert at din nåværende forståelse er den endelige forståelsen? Kanskje dommedagen ikke kommer til å inntreffe likevel?

Det er mulig at du og jeg er dumme som brød, og at dagens fakta kommer til å bli morgendagens svada.

Selv de smarteste kan ta grundig feil.

Karl Marx tok feil på mange områder, og krigen mot terror ble en fiasko.

Psykiatrien pleide for eksempel å tro at homofili var en sykdom, samt at tourettes skyldtes uoppklarte «mommy issues».

Og Verdens helseorganisasjon klassifiserte kjønnsinkongruens, såkalt transseksualitet, som en sykdom inntil nylig.


OPPSUMMERING

Det er godt mulig at jeg har overtenkt Navarsetes sinneutbrudd (les: jeg er kjent med at hun ikke mente det på den måten).

Jeg vil likevel påstå at gullkornet hennes burde komme seg på pensum. Om vi stolte mindre på tankene våre og ble mer samfunnskritiske, så hadde verden blitt mer human.

Da kunne vi fått overskudd til å håndtere klimakrisen, og så kunne vi kastet eliten på sjøen med god samvittighet (Neida!).

Eventuelt så hadde vi tatt mer fornuftige avgjørelser, og blitt mer reale og medgjørlige med hverandre.

Men nå synser jeg bare. Eg veit ikkje kva eg snakkar om!

Det var alt for i dag! Takker og bukker 😀

ETTERORD OG ENDRINGER 06.02.2020:

1) Jeg endret formuleringen «Under et besøk hos lokalsykehus i Nordfjordeid (…)» til den nåværende «Under et Senterparti-møte i Nordfjordeid». Den opprinnelige formuleringen var en faktafeil.

PS: Du kan nå få æren av å sponse Forjævligseringsmaskineriet. Om du har lyst og råd til å bidra, så er det bare å gi en enkeltdonasjon eller bli månedlig bidragsgiver. Ha en god helg ❤

Engangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Velg et beløp

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller oppgi et tilpasset beløp

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly

En kommentar om “Du veit ikkje kva du snakkar om, og verdien av å erkjenne at du ikke vet en dritt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s