3 grunner til at kapitalismen er tidenes STØRSTE DRAMAQUEEN (ifølge Karl Marx)

Da jeg studerte i Oslo jobbet jeg deltid på en Spar-butikk på Oslos beste vestkant(1). Sjefen, kollegaene og kundene var hyggelige og jobben bydde på fine opplevelser.

Butikkjobben kunne samtidig være sjelsdrepende. Det hendte at jeg fantaserte om å løpe ut av butikken, slik at jeg kunne danse i regnet for å bli en frigjort kvinne.

Mistrivselen handlet til dels om at jeg er en selvsaboterende dramaqueen. Jeg kunne sikkert vært mer positiv eller funnet en annen jobb.

Ifølge Karl Marx var mistrivselen også et resultat av at kapitalismen var en STØRRE DRAMAQUEEN enn meg. For markedets usynlige hånd omgjør hverdagen til en gjentakende såpeopera, og her er årsakene:


1) Kapitalismens innebygde interessemotsetninger

Under arbeidsdagen løp jeg rundt som en gjennomsvett makrell fordi sjefen forventet at jeg både skulle være effektiv og megaserviceinnstilt.

Jeg sjonglerte iherdig mellom å scanne varer og å gi innpåsliten, amerikanisert kundeservice. Typ at jeg brølte «HA EN FIN DAG!!!» minst fem ganger til hver kunde.

Mange kunder ble utilpass av den påtatte hyggeligheten forståelig nok.

Av og til oppsto det gnisninger mellom meg og kundene, eller mellom meg og sjefen.

Ikke fordi noen av oss gikk aktivt inn for å lage dårlig stemning, men fordi markedet var bygd opp på en måte som genererte interessekonflikter og surmuling.

Markedets belønningsmekanismer bidro med andre ord til å forsure situasjonen. Profitten, ønsket om budsjettoverskudd, gjorde at sjefen måtte få meg til å jobbe så effektivt som mulig til en lavest mulig lønn (Lønnen var for øvrig ikke til å skryte av).

Kravet om effektivitet og god service oppsto fordi butikken konkurrerte med andre butikker om kundenes oppmerksomhet.

Kundene ønsket også å få valuta for pengene, som kunne gå på bekostning av folkeskikken.

98 % av kundene var reale folk, men et lite mindretall skulle alltid stå på krava når det kom til butikkens ukentlige tilbudsvarer.

Denne kundegruppen ble omtalt som «tilbudskundene» og de reiste fra Spar til Spar for å hamstre tilbudsvarer.

Nåde deg om butikken var tom for Daim-sjokolade til 10 kroner! Da var det MIN feil. For jeg var jo en allmektig diktator som hadde éneansvar for Spar sin omsetning.

Der og da framsto tilbudskundene som ufordragelige gjerrigknarker, men i ettertid ser jeg at det var systemet som var problemet.


Tilbudskundene hadde sannsynligvis dårlig råd. Klesstilen og den tykke østkantdialekten antydet at noen kom fra østkantens fattigste bydeler.

Enkelte var østeuropeiske arbeidere eller romfolk, mens andre var minstepensjonister eller fattige studenter(2).

Deres økonomiske situasjon bidro til at de måtte løpe fra salg til salg og delta i kapitalismens stollek. De var bare labrotter i et samfunnseksperiment på lik linje med meg og sjefen.

Klasseforskjeller, én av kapitalismens onder, øker sannsynligheten for at det oppstår konflikter og helseproblemer.

Forskning på norsk fattigdom viser at konflikter i hjemmet og skilsmisser er mer utbredt i lavinntektsfamilier, enn i høyinntektsfamilier.

Folkehelseinstituttet påpeker at levealderforskjellen mellom Oslo-vest og Oslo-øst er på 8 år. Personer med lav sosioøkonomisk status har flere helseproblemer og psykiske plager, enn personer med høy SØS.

Åååå kapitalismen. Hvorfor lager du så uggen stemning?!


2) Tabloidpressen og Se & Hør lager så mye DRAMA

Avishyllen måtte fylles med rykende ferske boller aviser og sladreblad støtt og stadig.

Den overdramatiske divaen gjorde arbeidsdagen min til en såpeopera fordi hun var en hysterisk dommedagsprofet.

«Du kommer til å få KREFT om du ikke sover nok!» ropte Dagbladet. «1 av 4 er redde for å bli VOLDTATT av ANGELINA JOLIES PUPPER» brølte VG. «Og hva med alle disse mistenksomme INNVANDRERNE?!» bjeffet Aftenposten.

Det er nok ingen stor nyhet at media, den fjerde statsmakt, former verdensbildet ditt. Informasjonen vinkles ut fra medieaktørens politiske ståsted, og/eller ut fra hva som gir penger i kassen.

Du er sikkert også kjent med at media (og bloggere) setter alt på spissen 😉 Og da særlig når det kommer til helse, kriminalitet og innvandring, samt fremstillingen av kjendiser og politikere.

Marx mente at de herskende ideer var den herskendes klasses ideer. Hva som dukker opp på nyhetene eller avisforsiden, er en avspeiling av de økonomiske maktforholdene.

Jeg tror ikke på «fake news» i motsetning til en viss oransje eks-president. Medias væremåte skyldes ikke onde journalister som er «the enemy of the people».

De fleste journalister er dyktige og samfunnsengasjerte ildsjeler. Og media bidrar også til nyansert folkeopplysning.

Fremveksten av hysteriske avisoverskrifter og kjendissladder, er bare enda en systemfeil. Marx hevdet at kapitalismen var for effektiv i den forstand at systemet overproduserer overflødige tjenester og goder.

Kapitalismen bidrar til ukontrollerbar kommodifisering, altså at hva som helst kan bli omdannet til en vare.

Fryktbasert informasjon og sladder har blitt til en salgbar vare, eller rettere sagt. Informasjon har alltids vært til salgs, men det har vært en betydelig økning i salgsomfanget.

Cirka 125 av 223 norske aviser er eid av mediekonsern, hvorav 54 % eies av de største mediekonsernene Schibsted-forlaget og Amedia.

Mediekonsernene er børsnoterte selskap, noe som medfører at ledelsen ønsker å øke verdien på aksjene.

Kapitalismen har gitt sannhet og kunnskap samme status som baconpølser og Tax free-varer. Alle ytringer er innafor så lenge de øker inntektene og aksjeverdiene.

Om det så er saftig sladder om Britney Spears, Kari Jaquesson sin utagering eller russiske pornostjerner som spammer innboksen din på Facebook Messenger. NEI TATIANA! Jeg vil ikke ha fitten din. ÆSJ!


3) Sjelsdrepende jobber og fremmedgjøring

At butikkjobben ikke bydde på vekst og utvikling var delvis kapitalismens feil. Den monotone, gjentakende varescanningen gjorde livet mer monotont og gjentakende.

Karl Marx hadde faktisk et ganske positivt og proaktivt menneskesyn. Mennesket utviklet sin identitet gjennom innsats, handling og arbeid, ifølge Marx.

«Du blir hva du spiser» hevder Wasa. «Du blir hva du GJØR» hevdet Marx.

Om mennesket mistet kontrollen over eget arbeid, ville mennesket også miste kontrollen over egen identitetsutvikling.

Kapitalismen overproduserer hyperspesialiserte drittjobber, der arbeideren må utføre monotone arbeidsoppgaver.

Dette kan skape fremmedgjøring, en opplevelse av meningstap og mangel på kontroll over tilværelsen.

Kapitalismen har endret seg betraktelig siden Marx sin tid, men systemet overproduserer fortsatt meningsløse, sjelsdrepende serviceyrker, i tillegg til en rekke andre meningsløse stillinger


Men hva med velferdsstaten, Sovjetunionen og EFFEKTIVITET?!

Nå er det sikkert noen kloke hoder som har lyst å si: «Men Jarle da. Høyre- og venstresiden er samstemte om å ha en velferdsstat, og et gjennomregulert arbeidsmarked. Den norske velferdsstaten bidrar til at du kan velge hvilken jobb og utdanning du vil ha. Og alternativet til kapitalisme, sovjetisk planøkomi, var jo en ineffektiv katastrofe!»

Joda, takket være velferdsstaten kan privilegerte slasker som meg bytte jobb og ta seg høyere utdanning.

Den norske kapitalismen er overkommelig dersom du er etnisk nordmann med middelklassebakgrunn. Trepartssamarbeidet og arbeidsmiljøloven hjelper på.

Andre grupper, som underklassen og arbeidsinnvandrere, er ikke fullt så heldige. Barnefattigdommen har økt under Høyre-regjeringen. Innvandrere er overrepresentert i bransjer preget av sosial dumping og risikofylte arbeidsmiljø.

Og du kan ta det helt med ro. Jeg har ikke planer om å avskaffe demokratiet og gjenopprette Sovjetunionen. Jeg har heller ikke tenkt å kaste ut effektiviteten med det kapitalistiske badevannet.

Selvfølgelig bør vi ha en markedsøkonomi styrt av tilbud/etterspørsel. Markedet bør dog bli langt mer arbeidervennlig, demokratisk og miljøvennlig enn det er i dag.

Systemet må tjene alle, ikke bare middelklassen eller en liten elite.

– Takk for i dag. Nå er jeg ferdigsnakka ❤


FOTNOTER:
1) Arbeidsplassen er anonymisert fordi jeg ikke ønsker å henge ut sjefen, eller arbeidsplassen, på nettet. Om du har fulgt med har du sikkert fått med deg at jeg stiller meg kritisk til systemet, og ikke arbeidsplassen eller arbeidsgiveren.

2) Jeg er kjent med at det er problematisk å kartlegge andres klassebakgrunn ut fra øyemål. Mine antakelser om tilbudskundene må selvfølgelig tas med en klype salt. Det er godt mulig at noen av dem bare var glade i å «gjøre et kupp».

PS: Du kan nå få æren av å sponse bloggen med enkeltdonasjoner eller månedlige bidrag. Da bidrar du til å gjøre meningene mine til en vare, sånn apropos kommodifisering. Til tross for hvor teit det er med kapitalistisk lønnsslaveri, så er det til stor hjelp om du gir en slant. Pengene går til levekostnader og kaffe.

Engangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Velg et beløp

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller oppgi et tilpasset beløp

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s