Om sosialisme, ytre venstre og Sovjetunionen

Store deler av sosialisttilværelsen går til å understreke at jeg ikke har planer om å bygge gulagleirer. Enkelte er visst bekymret for at jeg skal bli den neste Stalin.

Vi har dessverre ytringsfrihet i dette landet, så jeg har ikke noe annet valg enn å ty til motargumenter. Dagens innlegg skal gå gjennom mitt syn på sosialisme, den ytre venstresiden og Sovjet.


Politikkens teater og stråmenn

Om jeg fikk en krone for hver gang jeg måtte bekrefte at demokrati er best, så kunne jeg kjøpt et årslager med strå.

Deretter kunne jeg laget en armé med stråmenn, og sendt dem mot høyresiden. Kanskje de ville tatt hintet 😉

Høyresidens rødbeising er mye av grunnen til at venstresiden fortsatt blir beskyldt for å støtte diktaturer.

Rødbeising er en form for stråmannargumentasjon hvor man stempler alt til venstre for Krf som stalinisme(1).

Siv Jensen påsto at SV dyrket Cuba, Sovjet og Venezuela under en debatt mot Audun Lysbakken i 2020. Lysbakken forsvarte seg med å understreke at SV verdsatte demokrati, humanisme og den norske modellen.

Deretter påpekte han at Jensen var klar over dette. Jensen og Lysbakken samarbeidet i stortingskomiteer støtt og stadig, og var derfor godt kjent med hverandres meninger.

Det var med andre ord sannsynlig at Siv Jensen gikk aktivt inn for å lage stråmannen.

Stråmenn er en sentral del av det politiske teateret. Politikere, eller hysteriske sushisosialister som meg, er tidvis klar over at de lager karikaturer av meningsmotstandere.

Politisk debatt handler ikke alltid om hva som er objektivt og sant. Nei, den slags er forbeholdt meganerdene i akademia.

Det politiske teateret handler ofte om å lage en fortelling som oppleves som objektiv og sann.


Jeg ble klar over dette da jeg deltok på Unge Høyre sitt debattkurs som 18-åring (Ja, jeg pleide å være Høyrevelger).

Kursholderen oppfordret meg til å bruke så mange stråmenn, hersketeknikker og følelsesladde uttrykk som mulig under debatten.

Det viktigste var å vinne debatten, ifølge kursholderen. Å diskutere saksforholdene var ikke like vesentlig. Denne hendelsen var for øvrig én av mange grunner til at jeg ble en desillusjonert sosialist.

Sovjet-stråmannen er samtidig en smule selvforskyldt. Deler av den ytre venstresiden hadde et kronglete forhold til diktaturer inntil nylig.

Rød Ungdom Oslo arrangerte for eksempel en 100-års markering for Oktoberrevolusjonen i 2017. Ungdomspartiet understreket at markeringen ikke var en feiring av Sovjetunionen, men av selve revolusjonen og dens positive konsekvenser for arbeiderbevegelsen i førkrigstiden.

100-årsmarkeringen er likevel ikke det mest PR-vennlige tiltaket jeg har sett. Snakk om å kaste bensin på stråmannbålet.

Så skal det sies at ytre venstre er mer enn stalinisme og Maos Kina, noe jeg skal komme tilbake til.

Den folkelige forståelsen av høyre- og venstresiden er dessuten farget av hesteskoteorien, og bør derfor tas med en stor klype salt.

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien er en annen viktig grunn til at mange assosierer marxisme med Sovjet. Teorien hevder at samfunnet blir mer autoritært jo lengre politikken går mot høyre/venstre.

Teorien hevder i tillegg at høyre- og venstresiden blir mer lik hverandre desto lengre man kommer ut på ytterpunktene. Kommunismen får mer til felles med fascismen (se bildet under).

The Horseshoe Effect - TV Tropes
Foto: TV Tropes.com



Hesteskoteorien er bygd opp av to problematiske antakelser:

1) Den første antakelsen er at kommunisme ikke kan forenes med demokrati og humanisme, ettersom kommunisme er på nivå med fascisme.

Antakelsen er treffende for enkelte kommunistiske ideologier som maoisme og stalinisme. Disse formene for kommunisme er nært beslektet med fascismen.

Andre former for kommunisme består av demokratiske og egalitære kjerneverdier. Noen eksempler er anarkistisk kommunisme og frihetlig sosialisme/kommunisme.

De sistnevnte ideologiene fremmer autonomi, grasrotdemokrati, desentralisering av makt og mest mulig direkte demokrati.

«Ytterliggående» marxisme består av et mangfold av ulike ideologier, og kommunisme trenger ikke å være ensbetydende med gulagleirer, KGB og voldelige diktatur.

2) Hesteskoteorien er nokså pro-liberalistisk og er derfor ikke en verdinøytral teori.

Den antar at politikken blir mer human desto lengre man går mot det sentrumsliberale – det «normale» – som er misvisende.

For å bli litt filosofisk, har det normale blitt ekstremt og har det ekstreme blitt normalt?

Den norske levemåten blir oppfattet som normal og «realistisk» av de sentrumsliberale. Og det norske forbrukersamfunnet støttes av den moderate venstresiden, sentrumspartiene og høyresiden.

Men forbrukersamfunnet kan også betraktes som ekstremt og voldelig om man tolker det fra et miljøperspektiv (2).

Norsk forbruk bidrar til forsøpling av havet samt økte CO2-utslipp, og klimaendringene vil påføre verdenssamfunnet omtrent like mye skade som en pandemi og en verdenskrig.

Forbrukersamfunnet har også en rekke autoritære sider hvis man tolker det fra ståstedet til fabrikkarbeidere i u-land.

Barnearbeideren på Hennes & Mauritz-fabrikken i Bangladesh, er trolig ikke enig i at kapitalismens «frihandel» er frigjørende.

Sentrumsliberale land som USA og Storbritannia, har begått en rekke grove menneskerettighetsbrudd.

Noen eksempler er USA og Storbritannia sin våpeneksport til diktaturer, Irak-krigen, samt landenes utenrikspolitikk i Sør-Amerika under den kalde krigen.

Det er altså ingen tydelig sammenheng mellom graden av sentrumsideologi og autoritær politikk, slik hesteskoteorien antar.

Arbeiderklassens diktatur og farene ved kollektivisme

Om det fortsatt skulle være noen tvil, Sovjetunionen og tilsvarende diktaturer var/er tyranni. Enhver politisk plattform uten demokrati hører til på søppeldyngen.

Politiske aktører som står bak drap, tortur og menneskerettighetsbrudd skal alltid stilles til ansvar for sine forbrytelser, uavhengig av ideologisk ståsted.

Og la gå. Karl Marx sin plan om å innføre et midlertidig diktatur, var en medvirkende årsak til at Sovjetunionen ble en katastrofe (Historiske forhold med mer var minst like viktig).

Men det er samtidig feil å redusere all marxisme og kapitalismekritikk til stalinisme.


Sosialistiske grupper som sosialdemokratene og anarkistene fordømte Marx sitt drastiske forslag.

De mente at arbeiderdiktaturet gradvis ville ende opp som et permanent diktatur, og jammen hadde de rett.

Den demokratiske sosialisten, George Orwell, skrev mye klokt om farene ved revolusjoner, ortodoks marxisme og kollektivisme.

1984 og Animal Farm tar blant annet for seg hvordan fellesskapsfølelsen kan misbrukes til politiske formål.

Å lage et fellesskap, et «vi», er en tosidig affære.

På den ene siden er fellesskap og solidaritet både nødvendig og bra.

Konstruksjonen av et fellesskap er samtidig også en maktkilde. Strategien kan brukes til å tilsløre maktforskjeller og interessekonflikter.

Animal Farm sitt mest kjente sitat oppsummerer dette ganske bra: «Vi er alle like, men noen er likere enn andre».

Å lage et fellesskap kan i tillegg skape et oss/dem-skille mellom individer og etniske grupper.

Orwells tekster blir ofte oppfattet som en kritikk av marxisme og Sovjetunionen av enkelte på høyresiden (som forsåvidt er en rimelig tolkning).

Høyreintellektuelle som Jordan Peterson har tolket Orwells meninger som at marxisme er en enveisbillett til gulagleirer.

Snakk om å sovne i timen. Overså de delen om at Orwell var en demokrativennlig marxist? Orwells kritikk av kollektivisme kunne likegodt vært rettet mot det nasjonale fellesskap og høyrepopulismen.

Propagandaeksperten Steve Bannon, Trumps eks-rådgiver, er en mester i å lage en nasjonal fellesskapsfølelse for hvite, sinte menn.

Liberalkonservatismen og kapitalismen har også noen orwellianske trekk. For hva mener egentlig konservative når de hevder at de bevarer «fellesskapet» og «samfunnsordenen»?

Hvem sitt «fellesskap» og «samfunnsorden» er det snakk om? Er «samfunnet» og «fellesskapets interesser» eufemismer for maktelitens interesser?

Og lever du egentlig i et demokrati om du ikke kan bestemme over økonomien, teknologien eller egne arbeidsforhold?

Har Hvermannsen så mye valgfrihet som reklamebransjen skal ha det til?


Konklusjon

Nå burde det være noenlunde klart at jeg har lite til overs for autoritær politikk, om det så er kommunistiske diktatur, nasjonalisme eller kapitalismens barnemishandling.

Hvis jeg må bruke enda ett minutt på å presisere at Sovjetunionen er pyton, så… kommer jeg til å sukke passivt aggressivt.

Fra spøk til alvor. Det er selvfølgelig helt innafor å kritisere sosialisme, kommunisme og alle andre synspunkt. Ytringsfrihet og meningsmangfold er egentlig ganske kjekt.

Men vær obs på stråmennene så skal jeg prøve meg på det samme.

Avslutningsvis vil jeg slå enda et slag for stålmannargumentasjon, at man jobber aktivt for å få en utfyllende og nyansert forståelse av andres meninger.

God påske! ❤ 😀

Tilfeldig valgt bilde med sigd og hammer-symbol.



FOTNOTER:
1) Angående rødbeising og stråmenn mot venstresiden. Høyresiden møter også på en tilsvarende form for stråmannargumentasjon, som omtales som brunbeising. Brunbeising vil si at man stempler alt til høyre for Arbeiderpartiet som fascisme.

2) Joda, norske politikere på høyre- og venstresiden erkjenner at klimakrisen er et problem, og de støtter klimapolitiske tiltak. Men etter min mening bør vi gjøre langt mer. Dagens klimapolitikk er på grensen til klimafornektelse.


PS: Makta tvinger meg til å selge skammen på nettet. Gi en liten slant om du har lyst og råd. Da bidrar du til å holde bloggen i live.

Engangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Velg et beløp

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller oppgi et tilpasset beløp

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly






Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s