Kvakksalverens 12 livsråd – del 1

Dagens innlegg skulle egentlig handle om alt som er galt med Jordan Peterson, forfatteren bak selvhjelpsboken 12 rules for life. Men så innså jeg at livet er for kort til å være sur på sjarlataner. YouTube er dessuten tettpakket med kritikk av Peterson.

Derfor valgte jeg å heller lage et gøyalt alternativ til Petersons tolv leveregler. «If you can’t beat them, join them».

Hvis Peterson skal få lov til å synse om postmodernisme, skal jeg – som ikke er psykolog – få lov til å synse om livsmestring. Lenge leve ytringsfrihetens aksept for kvakksalvere!

Her er mine seks livsråd (de resterende rådene kommer i del 2):


1) Vær en nysgjerrig faktaværhane

Baksiden av ytringfrihetsmedaljen er at hvem som helst kan uttale seg om hva som helst, uavhengig av sitt kunnskapsnivå.

Grunnloven åpner opp for at Hvermannsen kan bli en klimafornekter. Selvhjelpsbransjen – eller pikkskaller som meg – får lov til å gi råd som i verste fall er skadelige.

Samtidig kan du ikke ha for høy tillit til egen dømmekraft for det er mulig at 50 % av meningene dine er vås. Dømmekraften er nemlig full av tekniske feil, bedre kjent som tankefeil og kognitive bias.

Du bør med andre ord ikke stole for mye på andres innspill, men du bør heller ikke stole blindt på deg selv. Hvordan skal man håndtere dette kinkige dilemmaet?

Ved å alltid være nysgjerrig og lærevillig. For kunnskap er makt og makta utnytter de kunnskapsløse.

Manglende nysgjerrighet kan forårsake en rekke personlige problemer. Psykolog Sondre Liverød hevder at psykiske utfordringer ofte skyldes tankefundamentalisme, herunder at man har et ukritisk og religiøst forhold til sitt eget sinn.

Kunnskapsmangel, og manglende interesse for andres perspektiver, kan også bidra til at du blir arrogant.

Du bør altså være en faktaværhane! En faktaværhane er villig til å endre retning kontinuerlig, men bøyer seg ikke for en hvilken som helst vind. Den eneste vinden som får den til å snu, er et vindkast av pålitelige fakta.

Faktaværhaner tar også avstand til dogmatikk, roten til alt ondt. Dogmatikk kan defineres som å stole blindt på religiøse og politiske narrativer, eller andre vedtatte sannheter.


2) Vær eksperttro, men ikke autoritetstro

Tid er penger. Du har dessverre ikke kapasitet til å lytte til alles innspill når utedassen brenner (Det var et forsøk på å lage en metafor for livet). Rådene til fagfolk, som psykiatere og psykologer, bør få førsteprioritet.

Ytringene til maktpersoner bør samtidig tas med en klype salt. De kan være farget av deres personlige, kommersielle eller politiske interesser.

Skillet mellom en ekspert og en maktperson, er tvetydig. Kunnskap (her: fagkompetanse) er som sagt en kilde til makt.

Noen eksperter gjemmer sine interesser – og meninger – bak et slør av ekspertise. Samtlige maktpersoner er også eksperter som en bør lytte til.

Jordan Peterson er et glimrende eksempel på dette uklare skillet. Peterson har en doktorgrad i klinisk psykologi, så det er lurt å høre etter når han uttaler seg om psykisk helse.

Men ikke bli for naiv. Petersons tenkning er formet av Carl Jungs dybdepsykologi. Deler av dybdepsykologien består av ikke-falsifiserbare påstander, som vil si at påstandene er så vage at de verken kan bevises eller motbevises.

Jordan Petersons råd kan dessuten være farget av hans økonomiske interesser og politiske holdninger. Peterson tjener millioner på å selge budskapet sitt, og han samarbeider med den konservative tenketanken PragerU.

Når Peterson uttaler seg om «postmoderne nymarxister», bør du hente fram ildtangen.

Peterson er ikke sosiolog, så sjansen for at han synser er høy. Sosiologer har som oftest mest kunnskap om marxisme og postmodernisme.

Marxisme og postmodernisme kan selvfølgelig kritiseres, men da må man vite hva man holder på med, noe Peterson ikke gjør (Kort fortalt, postmodernisme og marxisme er på grensen til et motsetningspar).

En sann ekspert er åpen om sine kunnskapsmangler og faglige begrensninger.


3) Unngå dualisme og ta vare på helsen

Dualisme er en religiøs forestilling om at kroppen og sinnet er adskilt. Mange forteller seg selv at de ikke tror på slikt «sludder». Selvfølgelig blir hjernen påvirket av kroppens tilstand!

I praksis har noen, som i meg, lett for å leve som om helsen er adskilt fra psyken. For min del tok det litt tid før jeg så sammenhengen mellom mine psykiske utfordringer, og måten jeg behandlet kroppen på.

Så depresjonen blir forsterket av at jeg sover for lite og aldri beveger meg? Hvem fant opp dette jævelskapet av en kropp?!

I hvert fall. Vær snill med kroppen for den er som en skjør potteplante. Den må vannes og stelles så ofte som mulig.

Photo by Dziana Hasanbekava on Pexels.com


4) HOLD KJEFT og gjør det!

En annen utbredt vrangforestilling er at du kan løse alt med positive tanker og ord. Selvhjelpsboken The Secret hevder at sinnet trekker til seg det du tenker på.

Logikken i The Secret er svært enkel – kanskje litt for enkel – hvis du tenker negative/positive tanker vil du møte på flere negative/positive livserfaringer.

Ifølge denne forståelsen kan du også forbedre selvbildet ditt gjennom såkalt positivt selvsnakk. Sistnevnte går ut på at du skal gi deg selv ros regelmessig, helst foran speilet.

The Secret har blitt et politisk manifest for nyliberalistene. I 2017 brukte NAV 218 millioner kroner på motivasjonskurs for arbeidsledige. Kurset besto blant annet av kursing i «power posing», og kartlegging av deltakernes største drømmer.

Nina Reynisdottir – en influencer som deler sparetips med sine følgere – påsto følgende i en kronikk fra mars 2021: «Det er dyrt å tenke at man er fattig».

Reynisdottir påsto videre at «såkalte» fattige kunne øke inntekten om de jobbet med holdningen, og fulgte sparerådene hennes.

Om det bare var så lett. Det er synd å si det, men du bør holde deg langt unna positiv tenkning hvis målet er å løse en livsutfordring, som fattigdom og vedvarende arbeidsledighet.

Positiv tenkning kan nemlig gjøre deg mindre produktiv og handlekraftig, ifølge Folkeopplysningen.

En positiv holdning kommer heller ikke til å løse Norges fattigdomsutfordringer. Fattigdom er et samfunnsskapt problem som i hovedsak krever politiske løsninger.

Og forskningen på positivt selvsnakk viser at den er skadelig for personer med et lavt selvbilde, dem som tilsynelatende trenger det mest.

Lykkeforskningen viser dessuten at man blir mest lykkelig av tiltak som gode sosiale relasjoner, regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold.

Å bo i en velferdsstat med små økonomiske forskjeller, er også svært lykkefremmende. Norge og Skandinavia er på verdenstoppen i lykke, som blant annet skyldes graden av økonomisk trygghet.

De overnevnte tiltakene krever handling på både individ- og samfunnsnivå, ikke dagdrømming eller oppmuntrende babbel.

Lykkeforskningen viser riktignok også at lykkelige mennesker har en optimismistisk og takknemlig livsholdning.

Jeg vil likevel hevde at optimisme og takknemlighet er et symptom på at man er proaktiv og sosial. Å ha et sosialt sikkerhetsnett hjelper også på.

Lystige tanker er i stor grad en konsekvens av handlinger, samt den sosioøkonomiske situasjonen.

Å snakke om målene sine foran andre kan for øvrig virke mot sin hensikt.

En studie på prokrastinering antyder at du prokrastinerer mer om du deler målene dine med andre (jeg bør med andre ord slutte å snakke om nyttårsforsett og politikk på Facebook. Hjelp).

Alt i alt er handlekraft viktigst om man vil fullføre et mål, eller føle seg bedre. Hold kjeft og gjør hva enn det er du må få gjort.

Kom deg på fjelltur med en venn, ring noen, utvid velferdsstaten, innfør borgerlønn.

Men for guds skyld, vekk med The Secret og det positive selvsnakket! Og til de av dere som hevder at fattige bare må ta seg selv i nakken: Hysj! Lytt heller til hva de fattige har å si.


4) Snusfornuft er oppskrytt. Vær snill med deg selv.

Ja visst er fornuft og kunnskap viktig, men alt med måte. Snusfornuft kan også gjøre deg til et belærende rasshøl som er for streng med seg selv, eller andre. Heh.

Igjen så snakker jeg av erfaring. For noen år tilbake delte jeg mine bekymringer med en klok venninne.

Jeg la ut om angsten og sa: «Det verste med det hele er at jeg vet hvor irrasjonell angsten er. Frykten for at verden går under er selvfølgelig ikke reell! Hvorfor kan jeg ikke bare være rasjonell?!».

«Fornuften er så sykt oppskrytt» svarte hun tilbake. Deretter holdt hun et miniforedrag om hjernens evolusjonshistorie, og viktigheten av å akseptere følelsene.

Satt på spissen, hjernedelen som står for rasjonell adferd – prefrontal cortex – er sist i rekken i hjernens utviklingshistorie.

Hjernedelene som styrer følelsene kom først, og er dermed mer dominante enn fornuften. Følelser kan derfor ikke dyttes vekk med det første, uavhengig av hvor irrasjonelle de er.

Aksept for følelsene og livets skavanker, er et viktig tiltak. Snusfornuftige råd og analyser er sjeldent til hjelp når følelsene oppleves som fakta.

Og dårlig samvittighet over at du ble som du ble, er like ubrukelig som The Secret.

Enkelte ganger trenger du, eller folk rundt deg, en stor dose med vennlighet. Lytt, forstå, tilgi og unn deg litt hygge.


5) «Less is more»

Overflodssamfunnet renner over av valgmuligheter, tjenester og goder, for ikke å glemme liksomsmart babbel. Vårt bestialske overforbruk er ikke bare en trussel mot klimaet.

Alle valgmulighetene kan i tillegg være skadelig for psyken, ifølge enkelte studier. Derfor bør minimalisme og konkrete enkelttiltak være en del av hverdagen.

Kutt ned på alt overflødig stress, ikke les Jordan Petersons begrepsrunking, lag én konkret og målbar løsning, ta ett steg om gangen. Punktum.

Photo by Masha Raymers on Pexels.com


6) Husk å ha det gøy

«Du tar livet for seriøst, Jarle» pleide min mor å si. Hun pleide også å si, «Husk å ha det gøy». Det tok noen år før jeg innså hvor rett hun hadde.

Mamma – som slet med kreft – var en stor tilhenger av tøys, og humoren hjalp henne gjennom de tunge stundene.

Humor har alltid vært et viktig hjelpemiddel for meg og mine nærmeste. Å tøyse kan oppleves som et luksus når man har det tungt, men jeg vil påstå at det er helt essensielt når livet er på sitt tøffeste.

Tøys litt. Sørg for at humoren er like svart som morgenkaffen. Sett på en komedie, eller se på denne parodien av Jordan Peterson.

Le av verden og verden ler tilbake. Bare husk å ikke le midt under en begravelse 😉


Avslutning

Håper dagens råd var til hjelp. De neste seks rådene dukker opp i del 2, som blir publisert i nærmeste fremtid.

– Takk for i dag og god lørdag –



PS: Jeg klarer meg. Min åpenhet om tidligere utfordringer er ikke et rop om trøst, hjelp eller råd.

PS 2 : Innlegget har blitt endret og omskrevet gjentatte ganger. Du bør bli månedsgiver eller donere en enkeltdonasjon, om du satt pris på mitt kvakksalveri. Gi meg penger. Fordi jeg sier det. Hallo! Ikke vær si kritisk da! Hva mener du med at jeg er en sjarlatan?!

Engangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Velg et beløp

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller oppgi et tilpasset beløp

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly

























En kommentar om “Kvakksalverens 12 livsråd – del 1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s