Kvakksalverens 12 livsråd – del 2

I dag skal jeg – kvakksalveren – fortelle deg hvordan DU bør håndtere livet. Dette til tross for at jeg så vidt mestrer mitt eget.

Livsrådene er ektefølte, men de er også et spark mot individualismens vås (Tittelen er for øvrig en parodi på selvhjelpsboken 12 rules for life av Jordan Peterson).

De første seks rådene finnes i del 1. Her er resten:


7) ALLE har et valg

Filosofen Jean-Paul Sartre sa at «mennesket er dømt til å være fritt». Vi er født med med fri vilje og har derfor et valg uansett hva vi gjør.

Å stole blindt på Karl Marx eller Ayn Rand sin tenkning, er et valg. Samfunnets nedprioritering av det offentlige behandlingstilbudet for psykisk syke, er et valg. Mine snusfornuftige råd er ikke et valg 😉

Kødda. Sartre mente at mennesker har en sterk trang til å fornekte at de er frie, noe han omtalte som å handle i «vond tro». Vond tro kan også omtales som offermentalitet eller ansvarsfraskrivelse.

Et eksempel på vond tro er Margaret Thatchers utsagn «There is no alternative!«. Thatcher (med flere) mente at global markedsliberalisme var den eneste mulige løsningen.

Som om det ikke finnes alternativer. ALLE – også statsledere og nyliberalister – har et valg. Det rådende økonomiske systemet er utskiftbart, om vi skal tro samfunnsøkonomen Erik S. Reinert.

Politikk og økonomi er intet mer enn summen av våre valg pluss forfedrenes avgjørelser.

La gå, å endre et verdensomfattende system er vanskelig. Fri vilje er et sammensatt spørsmål. Arv og miljø har stor påvirkningskraft. Flaks og tilfeldigheter har litt å si.

Du valgte ikke å bli deg og det er ikke nødvendigvis din feil at livet suger innimellom. Når det er sagt har vi alltids en viss valgfrihet. Bruk den.

Velg mellom 1) å svømme i kloakken eller 2) å ta små grep for å gjøre livet mer overkommelig.

Velg mellom 1) å klandre andre for deres feil, eller 2) å tolke adferden i lys av samfunnsforholdene.

Velg den mest nyanserte virkelighetsfortolkningen, eller velg å redusere komplekse spørsmål til en enten/eller-sak (Dette bør jeg også ta til meg).


8) Bruk den jævla dokosten!

ÆSJ! Bruk dokost! Hvor vanskelig kan det være? Ideelt sett skulle jeg tatt opp problemet ansikt til ansikt med dem det gjelder. Kanskje jeg bør følge livsråd 9: Ikke vær passiv aggressiv og ta opp uenigheter på en ryddig måte.

I hvert fall. Rådet om å bruke dokost er både et bokstavelig tips, og en metafor for å være bevisst over de små hverdagsvalgene, samt sin egen påvirkningskraft.

Småvalgene – som oppleves som uskyldige bagateller – påvirker omgivelsene. En klønete formulering eller en feilparkert el-sparkesykkel får konsekvenser for andres ve og vel.

Dokosten er også en metafor for å respektere menneskelige feil og individuelle forskjeller. Noen slurver med å bruke dokosten, mens andre fjerner enhver antydning til at mennesker har et tarmsystem.

Enkelte kaller en spade for en spade, nei vent, dokost for en dokost. Andre gjør alt til en metafor.

Alle parter bør bli forstått. Kanskje bremsesportyrannen hadde et sløvt øyeblikk? Og kanskje motparten er redd for bakterier?

De som kaller en dokost for en dokost, er trolig opptatt av å være så konkrete som mulig. Dem som snakker i bilder skårer sikkert høyt på personlighetstrekket åpenhet.

Tidenes største klisjé er at folk er forskjellige. Men klisjeer oppstår av en grunn og personlighetsforskjeller er et faktum.


10) Hjelp andre, men unngå å tilby tjenester ingen har bedt om.

En kanadisk forskergruppe utførte et eksperiment hvor de målte effekten av å holde på med frivillighet over tid.

Forskningseksperimentet kom fram til følgende resultat. Gruppen som holdt på med frivillighet – eksperimentgruppen – hadde en lavere risiko for å utvikle hjertesykdommer sammenlignet med kontrollgruppen, som var inaktiv.

Å hjelpe andre utløser dopamin og oxytocin, kroppens lykkefremkallende og stressreduserende kjemikalier. Altruisme er altså noe en bør bruke tid på. Livet er som sagt til for og deles.

Når det er sagt bør du sette deg grundig inn i behovene til de du vil hjelpe. Tenk tilbud/etterspørsel. Har motparten lyst på hjelpen din? Er hjelpen tilpasset tid, sted og målgruppe? Da slipper du å sløse energi på tjenester ingen vil ha.

Jeg har jobbet i omsorgssektoren i mange år hvor det å hjelpe står sentralt. Hvis det er noe jeg har brent meg på så er det hjelpekåthet, altså at du blir for ivrig når du hjelper.

Å drukne den andre i råd og tjenester de ikke har bedt om, kan slå feil. Noen opplever hjelpekåthet som overveldende, påtrengende og/eller nedlatende.

En annen form for feilslått hjelp er å sette på autopiloten, som vil si at du bruker den samme hjelpestrategien mot alle. Husk å se den enkelte.

Det er selvsagt svært utfordrende å forstå andre menneskers behov. Hvis du ikke forstår hva den andre vil, så er det bare å spørre. «Hva trenger du?».


11) Tillit må praktiseres

I mine yngre dager trodde jeg at jeg kunne snakke meg bort fra kjip adferd. Å ikke møte opp til avtaler var greit, så lenge jeg forklarte problemet etterpå.

Tiden gikk til å slukke branner med beklagelser og smigrende babbel. Av og til ble jeg krenket av at jeg ble møtt med mistillit og negative tilbakemeldinger.

«Men jeg mener jo godt!» tenkte jeg. «De må jo skjønne at jeg er et komplekst orkidébarn som bare er litt surrete med avtaler?!».

Forhåpentligvis har jeg tatt til vettet. Folkeskikk er noe du gjør og det er dessverre umulig å kreve at noen skal stole på deg.

Tillitsfulle relasjoner bygges ved at det er mest mulig samklang mellom hva som blir sagt og hva som blir gjort.

Du er sikkert kjent med at ingen er tankelesere, men jeg gjentar det likevel med andre ord. Slutt å bruke tid på telepati og telekinese.

Telepati er ideen om at du kan lese andres tanker, eller overføre dine egne tanker til andres sinn. Telekinese er troen på at du kan omforme verden med tankene dine. Førstnevnte og sistnevnte hører hjemme i eventyrfortellinger.

Gode intensjoner er ubrukelige om de ikke blir iverksatt. Kommunikasjon og handling er det eneste som teller når det kommer til stykket.


12) Livet går ALDRI etter planen

Så langt har rådene lagt stor vekt på ansvarliggjøring og handlekraft. Sistnevnte er som oftest viktig, men igjen, alt med måte.

Ønsket om å ha full kontroll over tilværelsen kan bli en energityv. Hverdagen blir vanskeligere enn nødvendig om du definerer deg selv ut fra tankestrømmen, daglig uflaks eller dårlige valg.

Livet går nemlig aldri etter planen og andre sin oppførsel er for det meste utenfor din kontroll. Trafikkøen beveger seg saktere enn forventet. Globale finanskriser kommer og går. Oi, der var visst bussen forsinket igjen.

Fortiden og framtiden er mentale illusjoner. Helsen og tankene lever sitt eget liv. Dagen som skulle bli så bra starter med at du våkner opp med omgangssyke.

Plutselig rammes verden av en pandemi. 2020 – året hvor alt skulle skje – blir snudd på hodet. Før du vet ordet av det blir du tvunget til å være alene med tankene.

Derfor bør du finne grensen mellom hva som kan kontrolleres, og hva som må legges bort. Lytt til sinnsrobønnen: «Gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen».

En alternativ løsning er å praktisere mindfulness, som er anbefalt av ekspertene. Mindfulness er en avslapningsteknikk hvor du observerer indre og ytre opplevelser med en nøytral, ikke-dømmende holdning.

Om du stirrer lenge inn i avgrunnen vil du innse at avgrunnen er oppskrytt. Gjort er gjort. Tanker er bare tanker. Livets kaos er bare livets kaos. Nietszche er bare Nietzsche.

Avslutning

Da var jeg ferdigsnakket for i dag. Håper dagens råd var til hjelp. Nå er det på tide med sommerferie. God sommer! 🙂



PS: Innlegget har blitt redigert og omskrevet i etterkant.


PS 2: Setter stor pris på enkeltdonasjoner eller månedlige bidrag. Da holder du bloggingen i live.

Engangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Velg et beløp

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller oppgi et tilpasset beløp

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s