«Krenkehysteriet» er både en halvsannhet, en stråmann og en utdefineringstaktikk

I mai vedtok Frps landsmøte at partiet ville gå til kamp mot antirasistenes såkalte «krenkelseshysteri».

Vedtekten var et motsvar til Oslos varaordførers – Kamzy Gunaratnam (Ap) – forslag om å gi kommuneansatte kursing i strukturell rasisme.

Som antirasist ble jeg dypt krenket av Frp sin idioti. DET ER IKKE MIN FEIL AT JEG HAR PMS!

Fra spøk til alvor, Frp er inne på noe for én gangs skyld. Teorien om «krenkehysteriet» er både en vag halvsannhet, en misvisende stråmann samt en utdefineringstaktikk.


«Krenkehysteriet» som halvsannhet

«Krenk» har trolig blitt et populært uttrykk fordi begrepet setter ord på en generell menneskelig feil. At «folk flest» kan bli hårsåre og tolke i verste mening.

Men nærtagenhet og dårlige lytteferdigheter er ikke et særfenomen på venstresiden. «Krenkehysteri» er et tverrpolitisk problem, som finnes i alle samfunnslag og i alle partier (Ett eksempel på lettkrenkelighet er Frps forståelse av strukturell rasisme).

Og la gå. Amerikanske fenomener som cancel culture og politisk polarisering – som ofte assosieres med «krenkehysteriet» – er problematiske.

Det er samtidig uklart om cancel culture og polarisering er utbredt her til lands. Medias utallige eksempler på at folk blir «krenka», kan framstå som bevis på at vi er rammet av amerikanske tilstander.

Til tross for dette hevder Kjetil Rolness, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, at det står svært bra til med den norske ytringsfriheten. Selvsensur er dog et økende problem, ifølge Rolness.

Virkelighetsbeskrivelsene til riksavisene og Kjetil Rolness bør likevel tas med en klype salt.

Tabloidpressen tjener godt på å fremme myten om at «alle» er krenket nå til dags. Konflikt og drama selger aviser (se: krenkefellen).

Og Kjetil Rolness, som for øvrig har mange kloke meninger, er ikke helt verdinøytral. Hans forståelse av selvsensur og ytringsfrihet er farget av ideen om «politisk korrekthet», noe jeg skal komme tilbake til.

Politisk polarisering er ikke et betydelig problem her til lands ifølge Johannes Bergh, leder for valgforskningsprogrammet til Institutt for samfunnsforskning.

Bergh hevder at lavt oppmøte på valgdagen, såkalt hjemmesitting, er den største utfordringen i vårt demokrati.


«Krenkehysteriet» er «politisk korrekthet» i en ny innpakning

Uttrykket «politisk korrekthet» har gått av moten, sikkert fordi mange har innsett at ordet er en høyrevridd stråmann.

Begrepet har nå blitt erstattet med nyord som «woke-bevegelsen» og «krenkehysteri». Men ordene baserer seg uansett på de samme snodige antakelsene:

1) Ytringsfrihetens kvalitet måles ut fra hvor lett det er å «krenke» amerikanske universitetsstudenter, feminister, etniske minoriteter og utsatte grupper.

Antirasisme, samt toleranse og likestilling, kan derfor bli en trussel mot ytringsfriheten om vi ikke passer oss. Ytringsfrihet er for øvrig høyresidens eufemisme for sutrefrihet, retten til å ventilere uten å møte på kritikk.

2) Venstresiden er de eneste som har en ideologi. Innvandringskritikere, konservative, liberalister og høyrepopulister ser derimot verden «som den er».

De «politisk ukorrekte» er klartenkte og sannhetssøkende. Kom ikke her å påstå at verdensbildet deres er farget av ideologi eller gud forby, følelser!

3) Venstresiden og innvandringsliberale unngår å si «sannheten» fordi de er lydige og «krenket».

Den allmektige venstresiden – som ikke er særlig mektige om man ser på meningsmålingene – har skapt et debattklima hvor man må sensurere seg selv!

«Sannhet» er i denne sammenheng en eufemisme for meninger med et variabelt faktagrunnlag. Og «selvsensur» er en krisemaksimerende betegnelse for at det stilles krav til at voksne mennesker skal tenke før de snakker.


«Krenkehysteriet» som hersketeknikk og utdefineringsstrategi

Å beskylde motparten for å være «krenka», kan være en hersketeknikk. De færreste vil lytte til noen som omtales som en overfølsom hysteriker.

«Krenkehysteri», og tankegodset som hører med, minner om «tone policing». Sistnevnte vil si at man kommenterer hvordan noen omtaler en sak framfor hva som blir sagt.

Eller for å være mer presis, «tone policing» går ut på at man kritiserer motparten for å vise følelser. Taktikken er en avledningsmanøver hvor man kommenterer personen i stedet for argumentene.

At enkelte «hysteriske» antirasister viser følelser og sinne, er irrelevant. Det relevante er om påstandene stemmer, noe de ofte gjør.

Gunaratnam, og antirasister flest, har forskningen på sin side. Det finnes dokumentasjon på at strukturell rasisme er et reelt samfunnsproblem i Norge.

Frp sitt ønske om å bekjempe «krenkelseshysteri» med ytringsfrihet, er en del av en større global trend.

Medieforsker Gavan Titley påpeker at konservative i Storbritannia og USA går aktivt inn for å fremstille antirasisme – «krenkelseshysteriet» – som en trussel mot ytringsfriheten.

Dette har blant annet ført til at delstaten Idaho innførte et forbud mot å undervise i kritisk raseteori (som er en innskrenkning av den akademiske friheten).

Ideen om at antirasisme og ytringsfrihet er et motsetningspar, kan føre til økt sensur av antirasistiske meninger paradoksalt nok.

– Da var jeg ferdigsnakket. Takk for i dag og god helg! 🙂

NB! Innlegget har blitt endret og omskrevet i etterkant av publiseringsdato 04.09.21. Jeg la blant annet til setningen «(Ett eksempel på lettkrenkelighet er Frps forståelse av strukturell rasisme)». Og jeg la til en mer utfyllende forklaring på tone policing fordi den opprinnelige forklaringen var for vag.

Etterord 10/09/21:
Min fremstilling av Kjetil Rolness sine meninger om det norske ytringsklimaet, var beklageligvis litt unyansert. Rolness sitt debattinnlegg viser til ett par bekymringsverdige eksempler på «cancel culture» i Norge. Eksempelvis at enkelte forskere og kunstnere risikerer å møte på hets eller utestenging fra kollegaer om de har «feile» meninger. Det er svært problematisk at deler av kunst- og forskningsmiljøet tyr til slike virkemidler.

PS: Alle som ikke er lettkrenkelige bør gi en enkeltdonasjon, eller bli månedsgiver. Ikke vær så hysterisk da!

Engangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Velg et beløp

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller oppgi et tilpasset beløp

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly




































Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s