Rasismedebattens avsporinger – del 1

Sommeren 2020 og 2021 gikk til å følge med på rasismedebatten, samt Kjetil Rolness sin Facebook-profil (har dessverre kommet i den alderen).

Så langt har jeg lært at rasismedebatten er en salig blanding av avsporinger og konstruktiv dialog. Dagens innlegg skal fokusere på avsporingene fordi det er her vi har mest å jobbe med.



Debatten er preget av disse avledningsmanøverne:

Assosiativ argumentasjon

Antirasismens kritikere har en tendens til å ty til assosiativ argumentasjon, herunder at man ramser opp egne assosiasjoner til norsk antirasisme.

I 2020 argumenterte Civita-medlem Torkil Brekke for at antirasismen minnet om en religiøs bevegelse. Et annet eksempel er de utallige forsøkene på å sammenligne identitetspolitikk med totalitære kommunistpartier som AKP-ml.

Det meste kan assosieres med trossamfunn, eller totalitære bevegelser, om man bare er uredelig og tåkete nok.

Jeg assosierer de konservative – og deres hysteri over identitetspolitikk – med en halvstudert dommedagssekt.

Hysteriet utarter seg ofte slik: «IIIIK!!! Vestlig kultur står for fall og armageddon nærmer seg. INDIVIDET, som i hvite milliardærer, er truet fordi levekårene til marginaliserte individer har blitt et diskusjonstema!

Rolness-generasjonen minner meg om 50-tallets kristenkonservative, som var bekymret for ungdommens forhold til rock.

Men jeg trenger ikke å nevne mine subjektive assosiasjoner til enhver tid, for de er ikke nødvendigvis relevante argumenter.

Når det er sagt bør samtlige antirasister også være varsom med assosiativ tenkning. Terskelen for å kalle meningsmotstandere for fascister er litt for lav (Kommer mer inn på dette i del 2).

Og apropos nyanser, det er forståelig at Rolness & co er lei av identitetspolitske argumenter som «du kan ikke mene noe om saken fordi du er en hvit cis-gubbe».

Denne typen argumentasjon er i verste fall en hersketeknikk, og i beste fall en slurvete maktanalyse. Oss «krenkehysterikere» bør bli mer nyanserte på dette punktet.

Gubber som er lei av «hvite menn som pusher 50»-mantraet, bør også se seg selv i speilet. Om du blir krenket av at du blir sauset sammen med jevnaldrende – og at fokuset rettes mot alderen din – har du fått en prøvesmak på rasismens urettferdighet.

Kanskje poenget med mantraet er at det er kjipt å bli redusert til én ubetydelig egenskap, som alder eller hudfarge?


Whataboutism og «No true Scotman»-feilslutningen

Betydelige deler av rasismedebatten går til alt annet enn sakens kjerne, at rasisme er et problem i Norge og at vi har kapasitet til å løse problemet om vi bare får ut fingeren.

Avledningsmanøveren whataboutism er en stamgjest i enhver diskusjon om menneskerettighetsbrudd.

Folkelig sagt, whataboutism vil si at man unngår å diskutere et spesifikt problem ved å vise til andre problemer.

Et eksempel er påstander som «Norsk rasisme er da ingenting i forhold til rasismen i andre land. Hva med den EKTE rasismen i USA og Øst-Europa?!».

Rasismesituasjonen i andre land er et interessant, men irrelevant tema. Og argumentet om at norsk rasisme ikke er «skikkelig» rasisme, er et eksempel på «no true Scotman»-feilslutningen.

Feilslutningen går ut på at man avviser kritikk ved å hevde at eksemplene som tas opp ikke er rene nok.

Igjen, diskusjonsspørsmålet er om vi har kapasitet til å løse Norges rasismeutfordringer, noe vi har. La oss bli ferdig med den første saken før vi går over på andre temaer.


Importargumentet

En tilsvarende avsporing er beskyldningen om at antirasismen er et amerikansk importprodukt. I vår delte Kjetil Rolness et Facebook-innlegg hvor han kritiserte norske minoritetspersoner for å ta opp «identitetspolitiske skrekkhistorier fra et samfunn som ikke eksisterer».

Joda, Norge er ikke USA. Enhver samfunnsanalyse bør selvsagt tilpasses nasjonale forhold. Importargumentet er ganske tynt når det er sagt.

De grunnleggende antakelsene er at antirasister ikke evner å tilpasse seg omgivelsene, samt at vi bør skygge unna tankegods som oppsto i USA.

Argumentet kan likegodt rettes mot antirasismens kritikere. Lyst å gjette hva som også er importert fra USA? Rasismefornektelse. Myten om at antirasister er hårsåre «snowflakes» – som ikke klarer å diskutere nyansene – er en amerikansk oppfinnelse.

Et annet amerikansk importprodukt er narrativet om politisk korrekthet og den autoritære «woke-bevegelsen».

Den nyliberale teorien om at samfunnet er et blankt ark uten maktforskjeller mellom klasser og etniske grupper, er uramerikansk. Synspunktet går også under navnet den amerikanske drømmen.

Nesten alt er importprodukter hvis man ser stort nok på det. Skriftspråk, filosofi, rasjonalitet, for ikke å glemme ideen om menneskeraser og landegrenser.

At den norske antirasismen har blitt påvirket av den amerikanske, er altså ikke et godt argument. Antirasistiske tenkere har hentet inspirasjon fra det store utland i mange tiår.

Et mer relevant spørsmål er om antirasister, som BLM, gir en treffende beskrivelse av norsk rasisme.

Det er ingen tvil om at norsk politi er hakket bedre enn det amerikanske når det kommer til etnisk diskriminering og politivold.

Men det betyr ikke at Norge har plettfritt rulleblad. Etnisk profilering forekommer og i 2006 ble Eugene Obiora, en norsk-afrikaner, drept av politiet i Trondheim.

Og som sagt, unngå whataboutery og «No true Scotman». Norsk rasisme er kanskje ikke like omfattende som rasismen i andre nasjoner, men styggedommen er skadelig nok til at vi bør fjerne den.

Avslutning

Da var jeg ferdigsnakket for i dag. Del 2 skal ta for seg utfordringer som skyld ved assosiasjon, dårlig kildekritikk og metodologi, hårsårheten rundt rasismebegrepet og mye mer.

– Vi snakkes! God helg 😀

Photo by Brett Sayles on Pexels.com



PS: Jeg skulle gjerne skrevet et direkte motsvar til Rolness, Brekke og deres meningsfeller, men påstandene deres har allerede blitt besvart av andre debattanter. Dagens innlegg er dessuten en form for metadebatt, hvor jeg viser til en rekke ulike debattanter og argumentasjonsteknikker. Derfor blir det kronglete å starte en debatt med hver enkelt. Kanskje jeg prøver meg på debattinnlegg i avisen når anledningen byr seg 😉

PS 2: Du kan nå sponse min amerikaniserte antirasisme med enkeltdonasjoner eller månedlige bidrag. Ikke vær en hårsår gubbe. Vær kul. Støtt den gode sak.

Engangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Velg et beløp

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller oppgi et tilpasset beløp

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s