Noen ganger må du velge mellom gode relasjoner og å ha rett på Facebook

Guruen min – psykolog Sondre Risholm Liverød – hevder at du av og til må velge mellom å ha rett og gode relasjoner.

Behovet for å ha rett kan forsure livet og båndene til menneskene rundt deg. For min del kan det også gå på bekostning av lytteferdighetene. Hvorfor høre etter når jeg heller kan «vinne» samtalen?

Å «eie» debatten er berusende, i en kort stund i hvert fall. Omsider innser man at samtalen egentlig var en meningsløs skyttergravskrig. Det eneste du vant var økt blodtrykk og dårlig stemning.

Liverød sitt råd er også en passende beskrivelse av mitt forhold til Facebook.


Facebook – møteplassen for dem som vil ha rett

Kombinasjonen av Facebook-avhengighet, koronatiltak og samfunnsengasjement, bidro til at store deler av pandemien gikk til tastaturkriging.

Tastaturkrigingen besto av blogging og politiske Facebook-statuser, samt sjelsdrepende kommentarfeltdiskusjoner.

Jeg var smertelig klar over at kommentarfeltdiskusjoner var meningsløst, og jeg var også klar over at Facebook ikke var en objektiv meningsmåling.

Formålet med tastaturkrigingen var å utfordre kommentarfeltets vedtatte sannheter. For å sette det veldig på spissen, planen var å bli venstresidens svar på Sylvi Listhaug, en rød populist som lokket velgere til venstresiden gjennom hagleskyting på Facebook.

Gjett om det gikk galt. I løpet av 2021 ble jeg gradvis om til et Listhaugiansk kommentarfelt.

Under krigen mot en oppdiktet fiende – «Facebookmassen» – ruset jeg meg på likes. Forakten for menneskeheten og norske velgere eskalerte.

Evnen til å tenke to tanker samtidig smuldret opp bit for bit. Det ble meg mot verden, oss mot dem.

Nå kjenner jeg meg hakket mer ensom og råtten. Så fikk jeg rett til slutt, men var det verdt det?

For å bli litt pompøs. Friedrich Nietzsche sa at du må passe på å ikke bli et monster når du kjemper mot monstre.

Jeg oppfatter ikke Facebook-brukere som monstre, og jeg oppfatter ikke meg selv som en opplyst ridder (Eller jo, pittelitt, sorrynotsorry).

Men Nietzsches sitat er uansett inne på noe. Facebook-aktivisme gjør noe med deg.

Facebook forer deg med bekreftelser på at verdensbildet ditt er skuddsikkert, og at meningsmotstandere er neandertalere.

Fjasboken reduserer menneskeheten til videospillkarakterer, pixler som skal bekjempes eller tømmes for likes.

Vi mennesker har en tendens til å oppsøke informasjon som bekrefter verdensbildet vårt, noe psykologien omtaler som bekreftelsestendensen.

Facebook og bekreftelsestendensen er et radarpar. Plattformen forteller deg det du vil høre, og kan bli til et speil som viser dine mørkeste impulser (derav Netflix-seriens tittel «Black Mirror«).

Speil, speil på veggen der, hvem er smartest i landet her? DU! [førti hjertelikes]

Du har sikkert fått med deg at sosiale medier kan bli til ekkokamre. Og du er kanskje kjent med at Facebook/Cambridge Analytica påvirket USAs presidentvalg i 2016.

Psykologiprofessor Jan Ketil Arnulf, som har forsket på samspillet mellom algoritmer og politisk adferd, hevder at Facebook er en trussel mot demokratiet.

Blant annet fordi nettsiden omgjør komplekse politiske spørsmål til en av/på-knapp. Men også fordi algoritmene skrur opp sinnet og politikerforakten til fullt volum.

Arnulf mener at «ekkokammer» er et misvisende begrep. Facebook sine polariseringsalgoritmer bør i stedet omtales som en trykkoker.

Og det er kanskje det jeg har kjent på under min trettenårige Facebook-karriere. At jeg har oppholdt meg i en politisk trykkoker, hvor meninger og mennesker omdannes til blodbrusende karikaturer.


Konklusjon

Jeg kan ikke garantere at jeg skal bruke mindre tid på Facebook og blogging framover. Men jeg skal i det minste prøve å redusere bruken.

For nå begynner det å bli kjedelig. Å krangle med Facebook er som å krangle med en vegg, en vegg som kanskje lirer fra seg en «like» innimellom.

Nettsiden har dessuten blitt en oppmerksomhetstyv, som gjør meg mindre oppmerksom på omgivelsene.

Ja, av og til må man velge mellom Facebook og gode relasjoner.

– Da var jeg ferdigsnakket. God helg! 🙂

PS: Som ellers er blogginnlegget en spissformulering. Jeg har stort sett vært saklig og balansert under tastaturkrigingen. Og jeg har skrevet en del om viktigheten av kritisk tenkning, selvinnsikt og nyanser. Poenget med å fremstille meg selv som mer unyansert enn jeg egentlig er, var å forene tematikk med innhold. Temaet – at Facebook lager karikaturer av kompleksiteten – samsvarer med innholdet, at jeg lager en karikatur av meg og min Facebook-aktivitet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s