Dagens diskriminering består som regel av nedlatende avbrytelser

Fordommer, forskjellsbehandling og nyanserte samfunnsanalyser, har vært et sentralt tema i denne bloggen. Jeg har blant annet skrevet om rasisme, muslimhat, transfobi samt viktigheten av stålmannargumentasjon.

Stålmannargumentasjon – motsatsen til å lage stråmenn – vil si at du gjør ditt ytterste for å få en komplett forståelse av andres meninger. En stråmann er en uredelig karikatur av et politisk standpunkt, eller en menneskegruppe.

I ettertid ser jeg at tilnærmingen min har vært hyklersk. Idealet om å unngå stråmenn har til tider blitt glemt. Fremstillingen av meningsmotstandere og likesinnede, har vært slurvete.

Derfor skal det feies for egen dør. Dagens innlegg skal gi en balansert beskrivelse av Frp-ere og dem som har diskriminerende holdninger, herunder hele menneskeheten.


Forskjellsbehandling er svært sammensatt

En utbredt oppfatning om sånne som meg – «woke-bevegelsen» – er at vi ikke evner å skille kli fra hvete.

Våre kritikere hevder at vi tolker ALT som hatprat. Vi klarer visstnok ikke å skilne mellom «ekte» forskjellsbehandling på den ene siden, og menneskelige feil, kritikk og humor på den andre.

Kritikken er en halvsannhet som er på grensen til en stråmann. Innspillet er halvsant fordi woke-retorikken ofte kan bli upresis.

Påstanden om at alle har diskriminerende holdninger, er et eksempel på denne typen tåkeprat. Teksten skal snart gi en utdypende forklaring på hva som menes, så «bear with me».

Kritikken er også en stråmann fordi analysen pleier å være basert på et tynt bevisgrunnlag. Deriblant YouTube-klipp og riksavisenes sladder.

YouTube er full av videoklipp om såkalte «social justice warriors» (SJWs). SJWs er et kallenavn for venstreorienterte studenter fra land som USA, Canada og Storbritannia.

Enkelte SJWs kjemper for at professorer skal få sparken, mens andre ønsker å boikotte debattanter og stand up-komikere.

Hvis det skulle være noen tvil. YouTube-klipp om tilstanden på amerikanske universiter, byr ikke på nyanserte skildringer av den norske venstresiden.

Norske medier sprer også halvsannheter om de «politisk korrekte». Antirasister her til lands har tilsynelatende lett for å misforstå humor. Eksempelvis i etterkant av Stovner-revyen hvor en sketsj om blackface, ble oppfattet som å støtte blackface.

Halvsanne stråmenn er samtidig ikke heldekkende sannheter. Jeg snakker ofte om at saken har to sider, men en politisk konflikt kan tolkes på minst hundre måter hvis man er ærlig nok med seg selv.

Kanskje cancel culture truer den åpne debatten. Kanskje den rådene forståelsen av ytringsfrihet, er gjennomsyret av de privilegerte sitt verdensbilde.

Både venstre- og høyresiden treffer spikeren på hodet innimellom. Politisk ukorrekt humor eller kritikk av likestilling- og innvandringsspolitikk, kan være et gode.

Halvrasistisk pappahumor eller kritiske spørsmål rettet mot minoritetsgrupper, kan også være farget av maktstrukturer og ubevisste fordommmer.

Woke-tilhengere som meg er klar over at diskriminering er et gradsspørsmål. Intensjon, hårfine nyanser og kontekst må alltid tas i betraktning.

For å ta et eksempel. Rasisme kan være alt fra klønete hverdagsrasistiske utspill, til politivold og folkemord. Frp sin innvandringsskepsis hører ikke til i samme bås som rasismen til nynazister.

Og apropos Frps rasisme. Fremskrittspartiet – samt ungdomspartiet Fpu – tar avstand til etnisk diskriminering. Enkelte Frp-ere har dessuten innvandrerbakgrunn.

Derfor er det forståelig at Frps liberalister misliker å bli kalt for fremmedfiendtlige.

At rasisme er et sårt tema for liberalistene, kan henge sammen med at rasisme ofte assosieres med idioti, onde hensikter og Sør-Afrika på 60-tallet.

Forhåndsdømming er dessverre ikke så enkelt. Det er mulig å være smart og godhjertet, samtidig som man også har rasistiske fordommer. Rasisme er mer enn intellektuell latskap og segregerte badestrender.

Fordommer er som COVID-19. De forsvinner ikke med det første, de endrer seg i takt med samfunnsutviklingen og alle kan bli smittet. Deler av befolkningen fornekter også at problemet finnes.

Sist, men ikke minst, kan problemet kureres. Kuren er eksponering, kunnskap og viljen til å utfordre seg selv.

Å være fordomsfull er selvsagt også et valg man står til ansvar for, men fordommer er som oftest tillærte.

Rasisme – og diskriminering generelt – er i stor grad et samfunnsproblem. Problemet er en blanding av historie, maktforholdet mellom menneskegrupper, systemfeil, nyhetsbildet og mye mer.

Enkelthandlinger og politisk retorikk kan derfor ikke bare vurderes ut fra intensjonen. Handlingens konsekvenser er en viktig del av rasismepørsmålet.

Hvordan oppleves rasismen for «målgruppen», altså ikke-hvite individer? Bidrar politikerens standpunkt, eller retorikk, til å opprettholde maktforskjellen mellom majoriteten og etniske minoriteter?

Siv Jensen er på ingen måte en fascist, men hva vil Breiviks likesinnede tenke når en etablert politiker bruker ord som «snikislamisering»? Kanskje de vil tolke ytringen som at det er legitimt å tro på konspirasjonsteoriene om muslimer.

(Teksten fortsetter etter bildet)

SLUTT Å WHITESPLAINE RASISME, JARLE!


En psykologisk forklaring på fordommer

Stråmenn og fordommer er to sider av samme sak, vårt medfødte tunnelsyn. Ingen går aktivt inn for å ha et unyansert – og tidvis diskriminerende – menneskesyn.

Du og jeg har et selektivt verdensbilde på grunn av menneskelig psykologi. Omgivelsenes påvirkning virker også inn.

Menneskets evolusjonshistorie har utrustet oss med et sterkt behov for å være en del av en stamme. Evolusjonshistorien har også etterlatt oss med en selektiv og problemorientert oppmerksomhet (se: negativity bias).

Evolusjonen har i tillegg sørget for at hjernen tar kjappe snarveier når vi vurderer kompleks informasjon. Dette er en medvirkende årsak til at vi tror for mye på stereotypier og assosiasjoner.

Hjernens utallige tankefeil fører til at vi har lettere for å huske negative fortellinger om utgrupper, altså grupper som omgivelsene har definert som de fremmede.

Avisforsider om brennende biler i Oslos innvandrerstrøk fester seg raskere til minnet, sammenlignet med forelesninger om vestafrikansk kulturhistorie.

De samme tankefeilene slår inn om man utelukkende husker medieoppslag om Frp-politikere, som har hatt sex med mindreårige eller prostituerte.

Vår selektive oppmerksomhet bidrar til at hjernen ikke blir overbelastet av den store flommen av kunnskap. Baksiden av medaljen er at viktige opplysninger ofte blir utelatt.

Sannheten befinner seg som regel et sted i midten. Individer med minoritetsbakgrunn er som oftest ikke bilbrennende kriminelle, innlysende nok.

De er like mangfoldige, ressurssterke, dysfunksjonelle, komplekse og klartenkte som den jevne hviting.

På den andre siden, Frp-ere og «folk flest» er som regel ikke blodrasister, kåte griser, brølende muslimhatere, rabiate homofobe, også videre.

78 % av nordmenn er enige i at innvandrere er nyttige for samfunnet, ifølge SSBs meningsmåling fra 2020. Cirka 70 % er også enige i at innvandrere beriker norsk kultur.

Alle stortingspartiene snakker varmt om likestilling, selv om de har ulike forståelser av diskrimineringens skadeomfang.

Så skal det sies at fordommer mot Frp-ere og etniske minoriteter, er forskjellig. Førstnevnte er rettet mot en mening man har valgt å ha, mens sistnevnte er rettet mot en gruppeidentitet.

Frp-politikere har som regel også mer makt. Såkalte «hvite, heterofile menn som pusher 50», har flere forutsetninger for å utfordre stråmenn rettet mot seg selv.


Hat er et misvisende ord

Siv Jensen ble omtalt som en muslimhater i forrige innlegg. Dette var et misvisende ordvalg fra min side. Hat impliserer at motparten er en sinnatagg med et beksvart menneskesyn.

Et fåtalls ekstremister kjenner kanskje på et brennende hat mot muslimer, men flertallet av muslim’haterne’ har en mer avslappet virkelighetsforståelse.

Hvis jeg først skal prøve meg på tankelesing, vil jeg påstå at Siv Jensen har et lyst sinn. Frp-ere, samt resten av høyresiden, virker oppegående og sympatiske.

I stedet for å bruke ordet hat kunne vi heller kalt fordommer for hva det ofte er, paternalisme. Paternalisme vil si at man har en nedlatende «du vet ikke ditt eget beste»-holdning til andre mennesker.

Når jeg omtaler Siv Jensen som «muslimhater», tar jeg også på meg rollen som ekspert over hennes intensjoner. Jensen vil kanskje omtale retorikken min som paternalistisk og fordomsfull.

Siv Jensen og co begår den samme tabben når de bruker ord som «snikislamisering», «politisk korrekthet» og «snillisme».

Som om muslimer har en skjult agenda, som bare Frp har klart å avsløre. Som om venstresiden ikke er klar over innvandringspolitikkens utfordringer. Pffft!


Mansplaining og whitesplaining

Dagens forskjellsbehandling består som nevnt av nedlatente holdninger. Høyreekstremisme, politivold og tilsvarende former for grov diskriminering, er selvsagt svært reelle problemer. Men de overnevnte styggedommene er ikke like utbredte som paternalismen.

Sexisme anno 2021 kommer ofte til uttrykk i form av mansplaining. Mansplaining er menn sin trang til å forklare kvinner hvordan det er å være kvinne.

Ja, disse forvirrede kvinnemenneskene forstår seg ikke på seg selv! 😉

«Turi da, lille venn. Mennene som klår på deg mente det ikke på den måten ❤ «

Og moderne rasisme består ofte av whitesplaining, som er hvite sin tendens til å korrige ikke-hvite når samtalen handler om rasisme.

«Ali da. Nå må ikke du være så krenket og politisk korrekt. Jeg kjenner deg og dine opplevelser langt bedre enn deg. Rasisme finnes ikke i Norge. Ha litt humor da! ❤ «

Til slutt har vi varianten av whitesplaining som også jeg kan ty til.

«Sett deg ned og hør etter, Kofi Annan. Stakkars deg. Nå skal jeg fortelle deg om rasismens historie og hvorfor du er undertrykt!»

Paternalismen bidrar indirekte til å opprettholde de mer alvorlige formene for marginalisering.

Gubbeveldets trang til å avbryte, bagatellisere og bortforklare sørger for at kvinner og minoriteter ikke får snakket ferdig.

Blant fortellingene om «uskyldig» diskriminering finnes eksempler på hårreisende, og tidvis ulovlig, adferd.

– Da var jeg ferdigsnakket. Takk for i dag! 🙂

PS: Gi gjerne en enkeltdonasjon eller bli månedsgiver, om du ønsker mer av bloggingen min.

Engangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Velg et beløp

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller oppgi et tilpasset beløp

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly








Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s