Syntetisk (30-10-18)

Til min plastgyldenlakk.

Når kreften har spist opp min hjerne, er du fortsatt ny og moderne.

Mens min hukommelse og identitet forvitrer har du fremdeles plastikkblader som knitrer.

Pass på min historie for evigheten er en illusjon, skapt av salmer og kors samt en sint bataljon.

Så er du kanskje et masseprodusert produkt, men si meg. Er ikke naturen også en virkelighetsflukt?

FOR DEN SLAKTER, DEN MYRDER OG BEGÅR MYTTERI. Naturen er ikke noe mer enn et evolusjonslotteri!

Min hjerne, min fornuft, spises opp av sine celler. Naturen er flott der den dreper gaseller.

Rim, rytme, nå forsvinner all orden. SØSTER! HJELP! Det er en mann med øks på rommet mitt.

«Så, så Henrik. Det er bare litt hallusinasjoner. Det er en helt naturlig reaksjon når svulsten i frontallappen vokser. Vil du ha litt økologisk juice?»

Min kjære, kjære plastgyldenlakk. Lilla og beskyttende som en gortexanorakk. Ja visst er du syntetisk, ja visst er du plastisk. Du gir meg omsorg og ro fordi du er fantastisk.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s