Prolog: Myten om forjævligseringsmaskineriet (utdrag)

På den åttende dagen så var Gud i gang med å skape menneskehjernen inne på fabrikken sin. Den første uken hadde gått til å skape jorden og alle mulige dyre- og plantearter, og nå var han klar for å produsere menneskehetens programvare, som forhåpentligvis ville bli like intellektuell og lærevillig som han selv. Fabrikken spydde ut lilla røyk fra pipene og på innsiden av fabrikken ble man møtt med synet av bronsefargede, durende maskiner og knirkete samlebånd. Samlebåndene sendte ut lass på lass med rosa geléklumper og robotarmene på sidene av samlebåndet plukket opp hver enkelt geléklump, for så å plassere den på gulvet. I det geléklumpen sto på gulvet så formet den seg gradvis til noe som lignet hårløse sjimpanser. Skaperen, Herren, Vår Frelser, satt ved pulten inni glasskontoret sitt og observerte fabrikklokalet med et tomt, møysommelig blikk. Øynene var blodsprengte og glassaktige og på seg hadde han en lyseblå, gjennomsvett singlet. Svettedråpene sildret ned hans sjokoladefargede hud. Kontorpulten var dekket med tomme pillebokser og halvfulle kaffekopper.

Noen banket på døren. Gud snudde seg bryskt mot døren og forvandlet seg til en østasiatisk forretningsmann med nystrøket dress, trådløst headset og tykke svarte pilotbriller. «Kom inn» sa Gud på japansk. Han trykket på døråpnerknappen med et bestemt trykk. En muskuløs arm med skippertatovering sto i dørinngangen. Armen, som het Høyre Hånd, var Guds understått og altmuligmann, og vedkommende kunne gjøre alt fra å bygge maskiner til å ha dataopplæring for Gud. Han hoppet fram og satt seg i trestolen foran kontorpulten. «Hallais sjef» sa Høyre Hånd. «Var ikke du nettopp utkledd som en sosialarbeider fra Kamerun? Jeg tror jeg så deg da jeg sto nede i fabrikken og vasket robotarmene».

«Hvor ofte må jeg gjenta det, Høyre Hånd?!» bjeffet Faderen. «JEG ER GUD! Jeg vet alt og styrer alt. Jeg styres ikke av naturens lover eller menneskeskapte konsepter som logikk, tid, kronologi, koherens og orden. Hvis jeg vil være en japansk forretningsmann med trådløst headset, to fenomener som ikke har blitt til enda, så er det det som er sant. Hvorfor?»
«Fordi du er Gud» svarte Høyre Hånd oppgitt.
«Nettopp. Du burde vært glad for at jeg sjeldent bruker deg til det høyrehånden kan brukes til, som er atter et fenomen som ikke har blitt til enda».

Gud knipset og med ett var han en flyvende labrador med ørnevinger. «Jeg ser visst alt fra mitt snevre, menneskelige ståsted, kjære skaper» sa Høyre Hånd. «Men hva var det du ville ha hjelp til, Fader?». Gud kastet en kaffekopp i veggen slik at den knuste, og pekte på skissene foran seg. «Menneskehjernen! FORBANNA MAKKVERK!» ropte han. «Lanseringen av produktet er rett rundt hjørnet, men alle førsteutkastene er helt ubrukelige og jeg klarer ikke å lage et brukbart produkt. Som jeg skal vise deg nå, så ble skapningene i førsteutkastet så intelligente at de så gjennom filmtriksene». Faderen veivet med labben og før du visste ordet av det hadde Gud og Høyre Hånd blitt teleportert til et lager med dunkel belysning. I midten av lageret sto et stort glassbur som var fylt med illsinte, brølende mennesker. De hamret løs på glassveggene og ropte banneord som bare Gud fikk lov til å bruke. «Glassburet er tomt for oksygen så disse prototypene kjemper sin siste kamp» tilføyde Gud. «Før jeg plasserte de i buret så var de i gang med å hacke systemet og bygge en platinumtellosgenerator, en maskin med samme krefter som meg».

Gud veivet atter en gang med hånden slik at Skaperen og Høyre Hånd ble teleportert til en øde tropisk øy midt i en lavasjø. «I dette utkastet så forsøkte jeg å skape mennesker som tålte alle slags temperaturer, som bare tenkte vakre tanker og som dermed ble motsatsen til førsteutkastet». Han pekte på kanten av lavasjøen med labben. Fire gråhudete menn svømte i lavaen mens de sang «Optimist» av Jan Teigen. «Altså, denne prototypen er for så vidt sykt robust, men den er helt ubrukelig. I beste fall kan de brukes som pauseunderholdning under lanseringen» sa Gud for så å ule i frustrasjon. Deretter teleporterte de seg tilbake til kontoret.

«Hva er det du vil ha da, Frelser?» spurte Høyre Hånd. Gud så drømmende opp i taket.
«Hmm… Jeg vil ha en mellomting mellom subjekter som er såpass oppegående at de kan bygge byer og templer, men som har utfordringer med å se sine kjettinger. De må også ha en god og tydelig moral. Det viktigste er at subjektene er 100 % lydige og at de møter meg med ubetinget kjærlighet. For at vi skal få til dette så tror jeg det er viktig at hjernen overproduserer skam, misnøye og skyldfølelse».
«Kan jeg spørre hvorfor i all verden du vil ha en hjerne som overproduserer disse følelsene?» spurte Høyre Hånd sjokkert.
«Du så vel hvordan det gikk med gråmennene i lavasjøen. Tilfredse subjekter er uproduktive subjekter. Subjekter som aldri kjenner på misnøye eller skam kan heller ikke endres eller kontrolleres. Dessuten er jeg er lei av å spille Sims, så jeg vil ha noe vanskeligere å bryne meg på»
«Er det noe vits i at jeg spør hva Sims er?» spurte Høyre Hånd.
Gud fløy bort til Høyre Hånd og bæsjet grønn modellskit på Høyre Hånd sin biceps. «Jeg tar det som et nei» sa Høyre Hånd. «La meg gjette. Jeg tolker alt ut fra mitt trangsynte, menneskelige ståsted som vanlig?». Gud bjeffet tilbake og logret med halen. Høyre Hånd børstet vekk modellskiten og hoppet opp på kontorpulten. «Jeg har bare en liten innsigelse, hellige Skaper. Er det lurt å lage skapningene som kun dyrker deg? Det er ikke sikkert at kundene våre etterspør dette». Faderen gneldret i protest for så å forvandle seg til en mannlig kunststudent. «Du ser meg ikke for den jeg er, Høyre Hånd! Jeg vet at vi må få levert ett produkt, men jeg kan da sette mitt personlige stempel på kunstverket? Dessuten. Hvis kundene protesterer så kan jeg bare sende en gresshoppersverm mot landsbyene deres». Høyre Hånd neide oppgitt. «Ikke gi meg den tonen!» tilføyde Skaperen. «Dersom du ikke var inngrodd i ditt menneskesentriske verdensbilde, så ville du forstått meg».

Høyre Hånd rettet håndleddet sitt mot glassvinduet bak Faderen. «Jeg fikk en idé, Frelser» sa han og pekte på en siklende menneskeflokk på fabrikkgulvet. «Hvorfor overfører du ikke bare min programvare over på de menneskene der nede? Så slipper du alt arbeidet med å skape en ny hjerne? Jeg er din mest lydige skapning og du påstår jo at jeg tolker alt på en ‘menneskelig’ måte». Faderen snudde seg mot Høyre Hånd og begynte å slikke han på armen. «Du er det eneste jeg har» hvisket Gud flørtende. «Jeg skapte personligheten din og tankene dine, og jeg har full råderett over minnene dine. Jeg sørget for at du er selvstendig nok til at vi kan ha en samtale, men jeg sørget også for at jeg kan styre minnearkivet i hukommelsen din, slik at jeg kan slette minnene fra alt vi finner på om kvelden. Det blir ikke det samme om det finnes ørtens kopier av deg som vet hvor jeg liker å bli strøket. Det er ingen som kan kalle meg ‘Allah’ eller ‘Vishnu’ på samme måte som deg». Høyre Hånd ga tommel opp. «Vanligvis skjønner jeg mye, men akkurat nå skjønner jeg ingenting» svarte han. «Nettopp» sa Gud.

Gud forvandlet seg til en hinduistisk demon med åtte armer. «Noe av utfordringen er at jeg kan se inn i framtiden, og få et vagt innblikk i hva menneskeheten kan utrette, men jeg kan ikke huske selve fremgangsmåten for å skape menneskehjernen. Kanskje jeg begynner å bli dement». Skaperen nøys et kraftig nys slik at det begynte å regne og tordne inne på fabrikken. «Jeg trodde at du var subjektløs, ærverdige frelser. Kan du ikke bare bytte til en frisk kropp slik at du ikke rammes av aldringen?» spurte Høyre Hånd.

Skaperen tok seg en slurk med kaffe. «Det er ikke sånn det funker, lille venn. Hvis jeg skal kunne handle så må jeg være knyttet til et beslutningsdyktig organisme. Jeg vet ikke om jeg slettet de minnene, men husker du hvordan jeg blir når sjelen min går ut av legemet?». Høyre Hånd nikket anerkjennende. Gud var nokså slurvete med minneslettingen og det hendte at han glemte å slette avslørende minner. Han ville aldri glemme tiden da den hellige ånd ikke gjorde annet enn å sveve rundt i Melkeveien mens han filosoferte om dualisme. Høyre Hånd måtte til slutt lokke ham tilbake til fabrikken ved å fyre opp flere gigatonn med fyrverkeri, noe som ga ham enorme brannskader. Selv om Høyre Hånd hadde fått et nytt legeme siden den gang, så kunne han fortsatt kjenne fantomsmertene fra brannskadene.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s