Forskjellen på konspirasjonsteorier og systemkritikk.

Noen av mine tidligere innlegg består av påstander som kan assosieres med å være konspirasjonsteoretisk. Deriblant at «eliten» og «makten» påvirker oss på subtile måter, og at høyresiden «tilslører» ideologien sin.

Om noen har forvekslet meg med en konspirasjonsteoretiker, er det forståelig. Nettets informasjonstornado består av alt fra sinnsyke konspirasjonsteorier, til halvsannheter og pålitelige fakta. Å skille kli fra hvete er derfor ikke bare bare.

Det er uansett greit med en oppklaring om hva jeg mener om saken.


Trusler mot demokratiet eller ubehagelige sannheter?

Mange konspirasjonsteorier er søppel det ikke er verdt å bruke tid på fordi teoriene er plottet for kritisk tenkning og solide kildehenvisninger.

Bevisbyrden ligger hos konspirasjonsteoretikerne, og det kan begrunnes med ordtaket «ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis«. Hvis du mener at Erna Solberg samarbeider med Illuminati, må DU komme med bevisene.

Å gi konspirasjonsteorier for mye medieoppmerksomhet er å leke med ilden, ettersom samtlige konspirasjonsteorier legitimerer terrorisme.

Andre legitimerer vold mot politikere og minoriteter, som konspirasjonsteoriene om jøder og LHBT-personer, eller QAnon-teorien som lå til grunn for angrepet på kongressen i januar.

Samtidig bør ikke spedbarnet kastes ut med badevannet. Et fåtalls konspirasjonsteorier har vist seg å være sanne.

På begynnelsen av 2000-tallet hevdet noen konspirasjonsteoretikere at amerikanske myndigheter overvåket befolkningen. Der og da ble de stemplet som paranoide «tin foils».

Edward Snowdens avsløringer i 2013 viste at teorien stemte. Amerikanske myndigheter overvåket befolkningens datatrafikk gjennom et hemmelig samarbeid mellom internettselskap og NSA (National Security Agency).

Dermed er det ikke soleklart hvor grensen går. Hva skiller elleville konspirasjonsteorier fra maktkritikk som kanskje har noe for seg?

Konspirasjonsteorien om konspirasjonsteorien: Aluminiumsindustrien lagde konspirasjonsteorien om stråling for å øke aluminiumssalget.

Forskjellen på konspirasjonsteorier og maktkritikk

Kritikere av alternativ medisin sier ofte at «skolemedisin er alternativ medisin som virker».

Utsagnet viser til at helseeksperter er villig til å utforske uortodokse behandlingsmåter, også de alternative, dersom behandlingens helbredende effekt kan bevises.

Meditasjon pleide å bli stemplet som alternativt, men kom inn i varmen etter at studier avdekket at meditasjon var helsefremmende.

Prinsippet kan til en viss grad overføres til forskjellen på maktkritikk og konspirasjonsteorier(1).

Maktkritikk er konspirasjonsteorier som virker. En konspirasjonsteori blir til maktkritikk i det kritikken er basert på pålitelige kilder, samt sannsynlige og målbare påstander.

Maktkritikken bør dessuten angripe ballen framfor spilleren i den forstand at kritikken er rettet mot handlinger, meninger og institusjoner.

Teorien om at amerikanske myndigheter overvåket sivilbefolkningen, var rettet mot en konkret handling som kunne bevises/motbevises. USAs mørke etterretningshistorie viser at teorien også var sannsynlig. Derfor blir teorien en form for maktkritikk.


Fremmedfientlige konspirasjonsteorier som for eksempel påstår at jødene styrer verdensøkonomien, er ikke maktkritikk innlysende nok.

Den underliggende antakelsen er at menneskegrupper er onde i kraft av sin gruppeidentitet, og den såkalte kritikken er rettet mot spilleren snarere enn samfunn- og systemfeil.

Saklig maktkritikk bør også avstå fra bastante påstander om hva andre tenker og føler. Tankelesing hører hjemme i fantasy-bøker og «Åndenes makt».

En rekke konspirasjonsteorier uttaler seg om hva folk tenker og føler «innerst inne». Konspirasjonsteoriene om 11. september antar at Bush-regjeringen «egentlig» ønsket å myrde sine egne støttespillere.

Andre sine innerste tanker er utenfor vår fatteevne, og dermed også utenfor hva som kan bevises. Problemet finnes ikke før det kan dokumenteres (Unnskyld vaksinemotstandere og Illuminati).

Er jeg en konspirasjonsteoretiker?

Tilbake til mine meninger om eliten/makta og høyresidens ideologitilsløring.

Ut fra de overnevnte kriteriene burde jeg vært mer presis og saksorientert. Påstandene var såpass vage at de lett kan forveksles med konspirasjonsteoretisk retorikk.

I ettertid ser jeg at jeg burde spart meg for ordet «tilslører» fordi det var en form for konspiratorisk tankelesing, hvor jeg synset om høyresidens motiver.

Det er nok mer riktig å si at det er et stort gap mellom høyresidens selvpresentasjon og høyrepolitikkens resultater.

Jeg burde også ha presisert at «makta» betydde kapitalismen og den økonomiske eliten(2).

Når det er sagt er maktkritikken i stor grad faktabasert for det finnes nok av bevis for at Norge og andre vestlige land har en mektig økonomisk elite.

Denne eliten påvirker samfunnsforholdene på utallige måter til tross for at de ikke er folkevalgte, og det utgjør et demokratisk problem.

Meningene om maktforholdene og høyresiden er farget av Karl Marx sin kapitalismekritikk, og Marx sin tenkning hadde et solid bevisgrunnlag(3).


Ja, Bestefar Karl var en meganerd som hadde lest seg opp på historie og politisk økonomi.

Marxismens systemkritikk angriper ballen og ikke spilleren. Teorien stiller seg kritisk til kapitalismen og kapitalen, ikke kapitalistene.

Problemet er spillet, ikke menneskene som tilfeldigvis tjener godt på spillets flaks og tilfeldigheter.

Kapitalismen er en konfliktgenerator som genererer paranoia og mistillit mellom klasser, mellom politiske partier, mellom folk og elite.

Økningen i konspirasjonsteorier og politisk polarisering er til dels en konsekvens av kapitalismen.

Markedskreftene belønner individualisme, stammementalitet og mistenksomhet. Teknologigiganter som Facebook og Google lager informasjonsekkokamre, der dåsemikler kan lage konspirasjonsteorier om Bill Gates, vaksiner og Arbeiderpartiet.

Så skal det sies at marxismen ikke forklarer alt. Marx hadde også mange utdaterte meninger, og hans politiske plattform var svært problematisk når det kommer til revolusjon og diktaturer.

Enhver politisk plattform bør bestå av demokrati og menneskerettigheter fordi «frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet».

Og ja, det er godt mulig at økonomiforståelsen min har rom for bedring.

Konklusjon

Konspirasjonsteorier er stort sett et tidssluk som tapper samfunnsdebatten for energi som kunne blitt brukt på bedre diskusjoner. De kan dessuten være farlige og bidra til å legitimere vold og terrorisme.

En konspirasjonsteori kan dog betraktes som maktkritikk dersom den består av beviselige og sannsynlige påstander, samt gjennomtenkte, saksorienterte argumenter.

Marxismen kan framstå som en konspirasjonsteori mot de rike, men om du går i dybden på teorien vil du se at teorien angriper spillet (kapitalismen), og ikke spillerne (kapitalister).

Teorien kan dessuten bidra til å forklare hvorfor konspirasjonsteorier og politisk polarisering oppstår.

– Det var alt for i dag. Ha en nydelig lørdagskveld 😀



FOTNOTER:
1) Orker ikke å diskutere korrelasjon/kausalitet og metodologi i dag.
2) Selvfølgelig finnes det mange former for makt og makteliter. Den økonomiske eliten er én av mange. Sjekk Bourdieus kapitalformer for mer info.
3) Mine tanker om Marx/marxismen er basert på et innføringsfag i klassisk sosiologi og egen lesing. Gi en lyd om du ønsker kilder.

PS: Kapitalismen tvinger meg til å bli en skamløs og horete rosablogger, som selger arbeidskraften sin til fremmede på nettet. Hvis du gir en slant bidrar du til å finansiere revolusjonen (les: kaffe, bøker, diverse levekostnader). Dessuten blir jeg svært takknemlig.

Éngangs
Månedlig
Årlig

Make a one-time donation

Make a monthly donation

Make a yearly donation

Choose an amount

50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
50,00 Kr
150,00 Kr
200,00 Kr
30,00 Kr
90,00 Kr
600,00 Kr

Eller skriv inn en selvvalgt mengde

Kr

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

Your contribution is appreciated.

DonateDonate monthlyDonate yearly

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s